Biogassreaktor tilpasset norske forhold – Utforming, drift og energieffektivisering

Det ligger et stort uutnyttet biogasspotensial i husdyrgjødsel og avfallsprodukter fra landbruksnæringa i Norge. Gårdsbasert småskala biogassproduksjon er en av mulighetene som finnes for å utnytte potensialet. Foreløpig er ikke gårdsbasert biogassproduksjon særlig utbredt i Norge. Klima, bruksstørrelser, investeringskostnader og kraftpriser setter begrensninger. Gjennom økte tilskudd og biogassanlegg med høyere netto energiproduksjon kan dette trolig endres. Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan små gårdsbaserte biogassreaktorer kan få økt netto energiproduksjon. Det ses hovedsakelig på hvordan anleggets interne energiforbruk kan senkes og hvordan metanproduksjonen kan økes. Gjennom litteratursøk og beregninger er det kommet fram anbefalinger om hvordan driften av biogassanlegget og energieffektiviserende tiltak kan øke netto energiproduksjon. Litteratursøket viser at god drift av reaktoren og samråtning av ulike substrater, kan øke metanproduksjonen vesentlig. Det er gjort ulike beregninger på en 150 kubikkmeter (m3) stor biogassreaktor. God isolering kan forminske transmisjonsvarmetapet gjennom reaktorens overflate. I beregningene gjort for den aktuelle biogassreaktoren, kommer det fram at en isolasjonstykkelse på 10-15 centimeter (cm) var kostnadsoptimalt ved mesofil driftstemperatur. Ved termofil driftstemperatur var en isolasjonstykkelse på rundt 15-20 cm kostnadsoptimalt. Det var ikke lønnsomt å installere varmeveksleren som ble sett på i denne oppgaven til en reaktor på 150 m3. Mange tiltak kan gjøres for å øke netto energiproduksjon, men det er forskjell på om de er lønnsomme eller ikke