Rødrevens bevegelsesmønster og habitatbruk i en boreal barskog

Rødreven(Vulpes vulpes) en av rovdyrartene med størst geografisk utbredelse. Man kan finne den i en rekke forskjellige habitater verden rundt. Reven er en mellomstor predator og spiller en viktig rolle i økosystemet. Den vil være påvirket av de større rovdyrene, men vil også kunne påvirke de mindre og mellomstore rovdyrene, samtidig som den har en stor effekt på annet småvilt og smågnagere. Etter siste verdenskrig økte rødrevbestanden kraftig i antall. Man antar at denne veksten kan ha skyldtes økt tilgang til slakteavfall og kadaver som følge av en økning i hjorteviltbestanden, og en bedring i næringsforholdene som følge av flatehogst, da dette kan ha gitt økte tettheter av smågnagere. I boreale barskogsområder er næringstilgangen lav sammenliknet med mer produktive og jordbrukspregete områder, og i tillegg vil tilgjengeligheten av byttedyr også variere mellom sesonger. Når snøen er dyp vil reven få problemer med å finne mat og den vil da bruke mer energi for å bevege seg. Slakteavfall og åtsler har vist seg å være viktige næringskilder for reven på vinterstid. Rødreven ser ut til å være en undervurdert art i vilfortvaltningssammenheng, og man antar at den opptrer som en nøkkelart i boreale barskoger, kultur- og jordbrukslandskaper og i bynære områder. Til tross for rødrevens store betydning i økosystemet er denne arten forsket relativt lite på i Skandinavia. Jeg har forsøkt å finne ut hvordan revens leveområder og habitatbruk i Østerdalen varierer mellom individer med ulikt tilbud av habitattyper og ulik grad av menneskelig påvirkning. Jeg fant at det var stor variasjon mellom individer i leveområdestørrelser estimert med MCP, og at det var stor forskjell i leveområdestørrelser estimert med MCP og 90% kernel. MCP-estimatene var betraktelig større enn 90% kernel. Gjennomsnittlig leveområdestørrelse for MCP var 60,73 km2 og 10,15 km2 for kernel. Det ser ikke ut til at det er en sammenheng mellom leveområdestørrelser og alder eller kjønn hos revene, da det er stor variasjon mellom voksne og valper, og hanner og hunner. Det er stor variasjon i bruken og tilbudet av habitattypene hos alle individene, men skog var gjennomgående representert med høyest andel av tilgjengelige habitattyper innenfor MCP, etterfulgt av henholdsvis bolignære områder (områder med avstand under 250 m til nærmeste hus), myr, fjell og dyrket mark. Gjennomsnittlig var dyrket mark, skog og bolignære områder benyttet mer enn tilbudet, mens fjell og myr var benyttet mindre enn tilbudet innenfor MCP. Jeg fant at det var en signifikant forskjell i seleksjon for bolignære områder for 6 av revene, og selv om de resterende 3 ikke hadde en signifikant seleksjon så viste de en preferanse for bolignære områder. Bruken av bolignære områder varierte mellom sesonger mellom dag og natt. I gjennomsnitt var 35% av posisjonene nærmere enn 250 m fra hus om vinteren. En noe høyere andel var nærme hus om sommeren (43%). Forskjellen mellom dag og natt var mer markert, med 31% nærme hus på dagtid og 52% på natten