Den gode her-og-nå situasjonen – Et mål i demensomsorgen

Innledning (begrunnelse for valg av tema): Dette temaet ser vi på som veldig relevant for vår utdannelse og fremtidige yrkeskarriere. Det vil bli en større andel eldre over 65 år i fremtiden etterhvert som levealderen øker i befolkningen. I følge befolkningsstatistikken over døde i 2010 har levealderen økt med 6 år for menn og vel 3 år for kvinner i løpet av de siste 25 årene(Statistisk sentralbyrå,2011). I 2009 var den gjennomsnittelige levealderen for menn 78,6 år, mens den for kvinner var 83,1 år (Folkehelseinstituttet, 2011). Rokstad (2008a) skriver at økt levealder vil føre til at flere lever lenge nok til å utvikle en demensdiagnose, da det er en sammenheng mellom forekomsten av demenssykdom og stigende alder. Det er antas at antallet personer med demens vil være doblet innen 2040, forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå (Sosial og Helsedirektoratet, 2007). Etterhvert som demenssykdommen progredierer vil de fleste få et behov for helsehjelp i forbindelse med å utføre dagligdagse oppgaver. Dette gjør at det ofte blir aktuelt med sykehjemsinnleggelse for pasienten(Snoek & Engedal,2010). Kirkevold, Ø & Engedal, K. (2004) har gjennom sin forskning kommet fram til at det ofte blir benyttet ulike former for tvang ved norske sykehjem, spesielt mot pasienter som lider av demens. Personalets bruk av tvang har ofte en sammenheng med pasientens grad av demens, atferdsproblemer og det behovet pasienten har for hjelp til dagligdagse oppgaver. Dette ser vi på som trist i og med at hjelpetrengende gamle mennesker er helt avhengige av pleiepersonalets hjelp, tid, kompetanse og personlige holdninger (Kirkevold,M, 2008). Vi har begge arbeidet i demensomsorgen under utdannelsen. Der har vi selv fått erfare at det brukes tvang i praksis, og spesielt ofte i forbindelse med utføring av hygieniske tiltak. Vi har fått kjenne på hvor utfordrende det kan være å få utført nødvendig sykepleie til noen av pasientene som har en langtkommen demensdiagnose. Noen ganger tror vi at man fort kan glemme å se mennesket bak demenssykdommen, og dermed fokusere mest på den oppgaven som utføres. Dette er ikke riktig. Det er viktig å tenke på at pasienten som har en demensdiagnose også har et menneskeverd og en opplevelse av øyeblikket. Vi tror også at bruken av tvang noen ganger kunne vært unngått hvis sykepleieren hadde møtt pasienten på en mer annerkjennende og tilpasset måte