Barnehagen som danningsarena - veivalg i et ullent danningslandskap : en studie av barnehageansattes forståelse av egen praksis med særlig fokus på danningsbegrepet

Masterstudien er empirisk og handler om hvilken forståelse barnehageansatte har av egen pedagogisk praksis. Oppgavens utgangspunkt har vært implementeringen av danningsbegrepet i barnehagelovens formålsparagraf og det økende fokuset på barnehagen som danningsarena. Tittel: Barnehagen som danningsarena – veivalg i et ullent danningslandskap. En studie av barnehageansattes forståelse av egen praksis med særlig fokus på danningsbegrepet. Formål: Forskningsprosjektet har satt søkelyset på hvordan barnehageansatte begrunner sin forståelse av pedagogisk praksis og følgende problemstilling og forskningsspørsmål er belyst: Begrunnes pedagogisk praksis med en danningsforståelse? - Har innføringen av danningsbegrepet i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver endret barnehagens pedagogiske praksis slik barnehageansatte ser det? - I hvilken grad og hvordan mener barnehageansatte at de legger til rette for barns danning? Metode: Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode. Fire pedagoger fra fire barnehager har gjennom kvalitativt forskningsintervju bidratt til å svare på undersøkelsens problemstilling og forskningsspørsmål. Forskningsfunnene vil bli presentert med utgangspunkt i en hermeneutisk forståelsesramme. Teori: Oppgaven bygger på teori som omhandler ulike forståelser av danningsbegrepet, og ses i relasjon til sentrale sider ved barnehagens grunnsyn, pedagogikk, verdier og tradisjoner. Den teoretiske gjennomgangen gir et kort historisk tilbakeblikk, men hovedfokuset er å presentere aktuelle endringer som har skjedd i barnehagefeltet i løpet av de siste tiårene. Hensikten er å gi mine lesere et innblikk i ulike temaer som kan ha betydning for barnehageansattes forståelse og utforming av praksis, samt å belyse hva som kan være med å danne grunnlag for deres eventuelle danningsforståelse. Samtidig som jeg med utgangspunkt i oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål har funnet det hensiktsmessig å ha en bred teoretisk tilnærming til den empiriske undersøkelsen. Omsorg, lek, læring og oppdragelsesbegrepet er sammen med danningsbegrepet sentrale temaer i studien. 3 Resultat: Fire sentrale funn fremstår som aktuell i sammenheng med barns hverdagsliv i barnehagen, pedagogisk praksis, voksenrollen og barnehagen som danningsarena. Funn nummer 1: Informantenes beskrivelser av barnehagehverdagen og pedagogisk praksis viser til en mulig motsetning mellom intensjon og organisering. Funn nummer 2: Vag begrepsforståelse når det gjelder flere viktige begrep i relasjon til samfunnsmandat og pedagogisk praksis. Funn nummer 3: Tre av informantene har et klart syn på at oppdragelsen er «ute» av barnehagen. Funn nummer 4: Arbeidet med danningsbegrepet i informantenes barnehager kan tyde på at det opereres med ulike strategier på tilnærmingen av barnehagelovens § 1 Formål/samfunnsmandat ute i barnehagene. Disse funnene gjør at det avslutningsvis stilles spørsmål ved om den danningsforståelsen som informantenes intensjoner om pedagogisk praksis beskriver, stemmer overens med deres begrunnede praksis slik den fremstår i studiens analyse og tolkningsarbeid. Derav oppgavens tittel; Barnehagen som danningsarena – veivalg i et ullent danningslandskap