Bidrar «Ungdomstrinn i utvikling» til en mer fokusert tenkning om den pedagogiske praksisen for tilpasset opplæring når det gjelder klasseledelse?

Norsk: Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke om den kollegabaserte kompetansehevinga fra Utdanningsdirektoratet «Ungdomstrinn i utvikling» har hatt den effekten den var ment som. Det var å bidra til mer varierte og praktiske arbeidsmåter slik at elevene i ungdomskolen skal få mer motivasjon og mestring når pedagogene legger opp til og endrer sine arbeidsmåter og metoder. Hovedspørsmålet er om dette store kollegabaserte lærende nettverket, som satsningen har vært, har bidratt til at pedagogene på ungdomstrinnet har endret fokuset i sitt arbeid i skolen. Ikke bare i sin pedagogiske praksis med å variere arbeidsmåter og metoder mer praktisk, men også når det gjelder tilpasset opplæring. Lærerens stemme er i denne studien informanten. Skolen som læringsarena har i perioder ulike skoleutviklingsprogram og lærende nettverk. Som pedagog i skolen har det gjort meg interessert i effekten av disse ulike periodebaserte kompetansehevende tiltakene som vi møter i skoleutviklingsarbeidet. Felles for de aller fleste av dem er målet om å bidra til bedre læringsmiljø for elevene. Studier som evaluerer er ofte etterspurt for å kvalitetssikre tiltak som fremmer læring Hensikten med min studie er å se nærmere på effekten av «Ungdomstrinn i utvikling». Målet er at min studie kan være et bidrag til å belyse om dette skoleutviklingsprogrammet har hatt effekt for bedre læring og læringsmiljø. Denne studien er et kvalitativt arbeid med observasjon og intervju som metode. Den teoretiske strukturen er grunnlaget for arbeidet. Den teoretiske strukturen baserer seg på læringsteorier. Innsamlingen av data er gjort i en tilfeldig valgt gruppe pedagoger ved en ungdomsskole på Østlandet. Under observasjon arbeidet pedagogene med en oppgave gitt av ressurslærerne i dette kollegabasert kompetansehevende nettverket. Da var de inne i det siste skoleåret av to, hvor de var er en del av «Ungdomstrinn i utvikling». Deretter intervjues to av pedagogene, helt på slutten av perioden, etter at deres skole har vært gjennom «Ungdomstrinn i utvikling». Datamaterialet er analysert og bearbeidet gjennom en deduktiv tilnærming. Gjennom dette kommer informantenes uttalelser frem. Observasjon og intervjuene er basert på pedagogenes tanker, erfaringer og vurderinger. Om de utvalgte pedagogenes kunnskaper og erfaringer endres belyses i denne studien, slik «Ungdomstrinn i utvikling» la vekt på. Resultatene drøftes opp mot teorier med særlig vekt på kognitiv læringsteori. Hovedfokuset er anerkjennelse, motivasjon og mestring sett i lys av tilpasset opplæring og klasseledelse. Utgangspunktet for valgt teori i denne studien er hva «Ungdomstrinn i utvikling» baserer sin satsning på, læring. Informantenes ord blir drøftet mot oppgavens teoretiske grunnlag og settes i lys av hverandre. Datamaterialet drøftes mot det teoretiske grunnlaget. Læreplanen med Kunnskapsløftet er også vesentlig i arbeidet, sett i lys av hva læreplanen sier om tilpasset opplæring for den enkelte elev. I denne studien blir det trukket frem at tydelig klasseledelse er av stor betydning og at læring fremmes når elevene vet hva målet for emnet er. Studien viser at det periodebaserte utviklingsarbeidet gir et økt fokus på arbeidsmåter og bidrar til å oppfylle målsetningene fra Kunnskapsløftet om tilpasset opplæring, varierte arbeidsmåter og tydelige mål fremmer mer læring i form av god klasseledelse