Medarbeiderundersøkelsen: Et nyttig verktøy, eller tidstyv?

Denne oppgaven er i utgangspunktet en studie om medarbeiderundersøkelser, og hvordan de gjennomføres i forhold til gitte oppskrifter på området. Vi hadde en mistanke om at ansatte ikke er godt nok representert i forarbeidet når en organisasjon planlegger en medarbeiderundersøkelse. I tillegg lurte vi på om etterarbeidet var godt nok ivaretatt, og hvilke forventninger ansatte har i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen. Dette er bakgrunnen for vår problemstilling: Hva er de ansattes syn og forventninger til medarbeiderundersøkelsen som Høyere Utdanning Midt benytter, og hvordan er denne gjennomført i forhold til de gitte anbefalinger? For å tydelig kunne svare på denne todelte problemstillingen så vi det nødvendig å konstruere tre delproblemstillinger. De tar for seg hvorvidt de ansatte ser en nytteverdi ved gjennomføring av en medarbeiderundersøkelse, om de ansatte mener de har tilstrekkelig påvirkningskraft i forarbeidet med medarbeiderundersøkelsen, og hvilke forventninger de har til den. Vi utførte fem intervjuer med ansatte ved en høyere utdanningsinstitusjon, hvor vi også gjennomførte et informantintervju. Svaret fra intervjuobjektene var delte, men hovedsakelig så de ansatte nytten av en medarbeiderundersøkelse. De vi intervjuet mente at resultatene åpnet for en friere diskusjon i etterarbeidsfasen rundt det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. Det fremkom av både informantintervjuet og intervjuobjektene at ledelsen ikke har satt opp etterarbeidet slik de gitte rammer tilsier at er beste måte å gjør det på. I tillegg kommer det tydelig frem at det skaper forventninger når man gjennomfører en medarbeiderundersøkelse. Fra tilbakemeldingene om hvorvidt intervjuobjektene var enig i hvordan medarbeiderundersøkelsen blir gjennomført, viser funnene fra noen av intervjuobjektene at den med fordel kan forbedres, mens andre mener den er god nok. Slik vi anser resultatene burde utdanningsinstitusjonen lage en egen medarbeiderundersøkelse, som er mer rettet mot den enkelte avdeling. Etterarbeidet burde også følges opp på en mer systematisk måte, da det kommer frem store forskjeller mellom de ulike avdelingene om hvordan etterarbeidet gjennomføres. Intervjuobjektene som kom fra én avdeling var svært fornøyde, mens intervjuobjekter fra andre avdelinger var mindre fornøyde. Men stort sett er det mangler på tvers av de geografiske områdene utdanningsinstitusjonen strekker seg over