Befolkningsendringer – hvordan omfordeles inntektene til kommunene? : Dagens inntektssystem – representerer den ønsket politikk?

Valg av oppgave har sammenheng med vårt arbeid som rådmenn i to kommuner med befolkningsnedgang, og dermed reduserte inntekter til kommunen. Som en konsekvens av dette har kommunene kontinuerlig vært nødt til å redusere tjenestetilbudet. Vi har med utgangspunkt i våre erfaringer ønsket å belyse inntektsendringene for kommunene som følge av befolkningsendringer. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan virker kommunens inntektssystem på fordelingen av inntekter mellom kommuner med befolkningsvekst, og kommuner med befolkningsreduksjon? Målet med oppgaven er å: Gi en teoretisk beskrivelse av inntektssystemets fordelingsvirkninger. Beregne den isolerte virkningen av befolkningsutviklingen på inntektsrammen i 3 vekstkommuner og 3 nedgangskommunen. Det er i oppgaven gjort en inngående teoretisk beskrivelse av inntektssystemet, og det redegjøres for kritikken av inntektssystemet. Det er valgt å foreta en teoretisk analyse med fokus på inntektssystemets hovedelementer; skatt og rammetilskudd. For den empiriske analysen er det plukket ut 6 casekommuner hvorav 3 med sterk befolkningsøkning og 3 med sterk befolkningsnedgang. Resultatene fra den teoretiske analysen og empiriske studien viser at befolkningsvekst og tilbakegang stort sett følger vekst og tilbakegang i inntektene. Analysen av casekommunene viser at vekstkommunene har marginalt større økning i rammene enn befolkningsveksten. Kommunene med folketallsreduksjon har marginalt mindre nedgang i inntektene enn tilbakegangen i befolkningen. Gjennomsnittskostnad brukes i stor grad ved regresjonsanalysene som legges til grunn for de såkalte objektive kriteriene. Utviklingen i disse kriteriene kan synes å gå i motsatt vei av faktisk kostnadsutvikling for en tjenestene vi har analysert grundig. Det er lite fokus på grensekostnaden ved endring av innbyggerantallet. Det er sammenheng mellom skatt og utgiftsutjevning, der kommuner med lavere skatteprosent følges av et høyere utgiftsbehov i befolkningen. I teoridelen har vi trukket frem flere forskere og miljøer som mener normative analyser bør erstatte eller supplere regresjonsanalysene inntektssystemet bygger på. Vi anser det faktum at regresjonene er basert på partielle analyser som en stor svakhet. En simultan metodikk ville gitt større troverdighet til fordelingen mellom tjenesteområdene