Pårørendes medvirkning i nettverksmøter

Samarbeidsprosjektet «Felles utvikling», med bruk av metoden «Åpne samtaler» i nettverksmøter, har hatt som mål å øke kompetansen om psykiske vansker hos ungdom fra 13 år til unge voksne under 26 år, og drive forebyggende helsearbeid. Metoden skulle aktivisere ressursene hos ungdommen og deres private og profesjonelle nettverk. Hensikt Hensikten med denne studien er å undersøke pårørendes og fagpersoners erfaringer gjennom deres felles samarbeid med nettverksmøter gjennom prosjektet «Felles utvikling» i to utvalgte kommuner i Norge. Metoden Metoden har en hermeneutisk – fenomenologisk tilnærming, som bygger på en metode som er kvalitativ, utforskende og beskrivende. Det har blitt utført semistrukturert intervju med en foresatt og to-stegs fokusgruppeintervju med seks fagpersoner. Funn Hvis ungdommene samtykker, prøver fagpersonene til en viss grad å involvere foresatte, både som rådgivere og samarbeidspartner. Dersom ungdommene ikke ønsker å involvere foresatte, kan det sees på som et hinder for at foresatte kan medvirke i informasjonsarbeidet. Det er usikkert om omfanget av informasjonsarbeid er tilstrekkelig, og om fagpersonene involverer foresatte aktivt i informasjonsarbeidet. Fagpersonene tar i mot foresatte når de blir oppsøkt av dem. Dette kan gi foresatte større opplevelse av medvirkning. Når fagpersonene benytter seg av de uformelle samtalene med pårørende, vil det styrke fagpersonenes utsagn om betydningen av foresattes medvirkning. Konklusjon Det kan tyde på at foresatte må vise initiativ og være ressurssterke dersom de skal bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte, for å kunne medvirke i rehabiliteringsprosessen. Fagpersonene legger visse føringer for at foresatte skal medvirke aktivt