Systemorientert endringsarbeid - å sikre en god pedagogisk praksis i barnehage og skole.

Norsk: Temaet for denne masteroppgaven er «Forbedret praksis». «Forbedret praksis» - er et systemorientert endringsarbeid for utviklingen av pedagogenes praksis i barnehage og skole. Metoden er utviklet av Pedagogisk/psykologisk tjeneste i kommunen forskningen er gjennomført. Systemarbeidet legger vekt på å støtte pedagogen i sin pedagogiske ledelse for at pedagogikken skal nå flest mulige barn i sin gruppe/klasse. Målet er at man ved bruk av minimumsstandarder kan løfte frem pedagogenes gode praksis og sette lys på hva de bør gjøre mer av, for så å veilede pedagogene til å sette seg individuelle utviklingsmål. «Forbedret Praksis» har oppfølging av ledere som et særskilt område i tillegg til observasjon og veiledning av pedagogene i praksis. Dette fordi det er et mål at arbeidet skal vedvare når «Forbedret Praksis» -teamet forlater enheten. Leder skal da drive utviklings- og endringsarbeidet videre. Forskningen i denne oppgaven har lagt vekt på leders rolle i systemarbeidet «Forbedret Praksis» i barnehage og skole. Det kommer frem av både teorien som ligger til grunn for oppgaven og funnene, at lederen har en avgjørende rolle i gjennomføringen og oppfølgingen av systematiske endrings- og utviklingsarbeid generelt, og her «Forbedret Praksis». Formålet med oppgaven har vært å bidra til å økt forståelse og innsikt i systemarbeidet «Forbedret Praksis» og hvilken rolle ledere har for at et slik endringsarbeid skal lykkes med sin initiering, implementering og institusjonalisering. Undersøkelsen har ikke et design som kan måle effekt, derfor ble det naturlig å se på respondentens opplevelser av eventuelle sammenhenger mellom «Forbedret Praksis» og enhetens utvikling av pedagogisk praksis. Det ble valgt et kvalitativ design ved bruk av observasjon og intervju som metoder for datainnhenting. Den vitenskapelig forankringen har en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, og skal slik forsøke å forklare og tolke informantenes opplevelser og meninger. Samtidig må en som forsker være bevist at egne forståelse og forforståelse kan prege tolkningene av andres opplevelser og meninger. Dette er forsøkt synligjort under fremstillingen av funn. Det er avgjørende at forskere har et bevist forhold til dette og det er derfor forsøkt å holde en distanse fra egne forståelse og forståelser når datagrunnlaget i denne oppgaven skulle analyseres og tolkes. Fullan og Quinn (2016) sin teori om «sammenhengende nettverk» er brukt til å synligjøre og forklare hvordan et slikt systemisk endringsarbeid kan forstås. Denne teorien løfter tydelig frem lederen som «grunnmuren» i alt slikt arbeid. I analysen er funnen satt i sammenheng med det teoretiske grunnlaget for å dokumenter og underbygge funnene. Funne viser at lederen har en «nøkkelrolle» i arbeidet med «Forbedret Praksis». I tillegg indikerer funnen at FOP gjennom bruken av de ulike virkemidlene, minimumsstandard, praksisvandring, observasjon, veiledning og utviklingsmål, har sammenheng med pedagogisk praksis og barn og unges læring, gjennom å øke enhetens kollektive kapasitet og bidra i retning av et profesjonelt læringsfellesskap. Stortingsmelding 21«Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen» gir tydelig tegn på at barnehage- og skoleeiere i langt større grad enn tidligere trenger lokale verktøy for å gjennomføre og sikre gode systematiske utviklings- og endringsarbeider. FOP kan være et eksempel på et slikt systemorientert verktøy som her kan benyttes forankret på eiernivå. Gjennom denne undersøkelsen har vi sett at FOP kan bidra både barnehagen og skolen med systemiske prosesser for utviklings- og endringsarbeid