Distribuert innovasjon som en kilde til et strategisk konkurransefortrinn: «Geografisk avstand er en fordel nettopp pga. tilgangen på det viktigste råstoffet for innovasjon, nemlig ny kunnskap. Fersk kunnskap»

Formålet med oppgaven er å avdekke hvordan arbeidet med distribuert innovasjon (DI- som vil si distribuerte parter som arbeider med innovasjon) innvirker på det strategiske konkurransefortrinnet (SK) til AquaGen. Her ønsker vi med andre ord å bidra til en økt forståelse av fenomenet distribuert innovasjon og hvilke faktorer som påvirker en innovasjonsprosess hvor aktørene er geografisk spredt. Dette er særlig relevant siden tidligere studier påpeker at en distribuert innovasjonsprosess ikke er tilstrekkelig studert eller forstått (Hildrum 2008). Formålet er videre bakt inni tre hoveddeler som tar utgangspunkt i hvordan bedriften tilegner, bearbeider/utnytter og sprer kunnskap. Her følger vi kunnskapen fra den hentes inn, blir bearbeidet, og til den blir spredt. Gjennom analysen vil styrker og svakheter i de ulike fasene identifiseres ved at ulike teoretiske rammeverk benyttes. Basert på dette vil vi benytte ulike strategiske perspektiver for å se hvordan forskjellige elementer i disse tre fasene kan danne grunnlag for et varig strategisk konkurransefortrinn. Her benytter vi også en egenutviklet definisjon som tar utgangspunkt i at kunnskap og organisasjonslæring er det eneste som kan danne et varig konkurransefortrinn. Dette vil altså si at formålet er å avdekke hvordan kunnskapsbasene til AquaGen blir preget når det er en spatial avstand mellom avdelingene. Framgangsmåten for denne oppgaven har vært gjennom en kvalitativ forskning der vi har benyttet sju semistrukturerte dybdeintervju som metode. Empirien har videre blitt analysert og satt i et analyseskjema, der vi skaffet et oversiktsbilde av empirien vi tilegnet oss. Videre har oppgaven favnet mange teoretiske perspektiver, som gir en dypere og mer helhetlig forståelse av fagfeltet vi har forsket innenfor. Dette gjorde videre at analysen bærer preg av en oversiktlig sammensetning innenfor dette teoretiske (DI og SK) perspektivet. Resultatene og hovedfunnene ved denne oppgaven er at distribuert innovasjon gir en strategisk fordel, ved at organisasjonen får tilgang til heterogen kunnskap gjennom sine distribuerte avdelinger, der hver enkelt avdeling spesialiserer kunnskapen. Hver enkelt avdeling får dermed en kognitiv nærhet som gjør at kunnskapen spesialiseres innad i nodene, som igjen skaper en unik kunnskapsbeholdning. Denne spesialiseringen skaper kommunikasjonsproblemer, og å generere felles forståelse krever mye tid og ressurser. Tross denne kompleksiteten i overføring av kunnskap, kommer det fram at AquaGen er ledene innenfor sin nisje. Årsaken til dette er at de klarer å innhente heterogen kunnskap, og bearbeide og utnytte den på en spesialisert måte gjennom en distribuert struktur, noe som fører til et strategisk konkurransefortrinn. Bidraget er dermed at DI vil være lønnsomt, i rett kontekst