Hvordan opplever barn bruk av familieråd ved fosterhjemsplasseringer?

Temaet i denne oppgaven er barns opplevelser med bruk av familieråd ved fosterhjemsplasseringer. Familieråd er en beslutningsmodell der barnevernet gir barnet, familien og nettverket mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Fosterhjem er det mest brukte alternativet når barnevernet skal finne nye bosteder for barn som ikke kan bo hjemme. Oppgaven bygger på en undersøkelse av seks barns opplevelser med bruk av familieråd. Familierådene ble gjennomført i forbindelse med at barna skulle flytte til fosterhjem. Undersøkelsen ble gjennomført gjennom kvalitative intervjuer med de seks barna. Hermeneutisk metode er benyttet i tolkningen av dataene. Dataene er barnas utsagn. Forståelsen av barnas utsagn er framkommet i lys av valgte samfunnsvitenskapelige tilnærminger og utviklingspsykologiske teorier som jeg mener påvirker barnevernarbeid i Norge i skrivende stund. En annen forståelsesramme er de juridiske rammene barnevernet er styrt av. Undersøkelsens fokus var tre spørsmål: 1. Hva opplever barn som viktige momenter i sin livsverden , når de vet de skal flytte til fosterhjem? 2. Hvordan opplever barn som skal flytte til fosterhjem bruk av familieråd? 3. Hvordan opplever barn at barnevernet tar hensyn til deres meninger? I ettertid ser jeg at intervjuene endte med et fokus mer på barnas livsverden, deres syn på familieråd og barnevern enn på det faktum at de skulle flytte til fosterhjem. Uavhengig av om barn skal flytte eller ikke, er det viktig for barn å opprettholde kontakt med personer, dyr eller miljøer de er knyttet til. Når de først må flytte, vil de gjerne flytte til noen de kjenner, eller i alle fall har kjennskap eller bånd til. Det er også viktig å oppleve trygghet. Trygghet oppnås gjennom forutsigbarhet, informasjon og kontakt med kjente personer eller miljøer. Familierådet er først og fremst et forum hvor familien kan samles for drøftinger av barnets situasjon. Barn blir bedre kjent med flere familiemedlemmer og familien får kjenneskap til barnets situasjon. Barnets opplevelse av tilhørighet blir styrket gjennom at familien samles for hans eller hennes del. Barnevernet har makt. Det er svært ulikt hvordan barnevernet tar hensyn til barnets opplevelser og meninger. Noen ganger kan barn bli trygge på et samarbeid med barnevernarbeidere, men ofte er det slik at barnevernet bestemmer uten at barnet har fått formidlet sine opplevelser. En av de store utfordringene i barnevernarbeid generelt, og ved bruk av familieråd ved fosterhjemsplasseringer spesielt, er å arbeide for at barns opplevelser skal bli en synlig del av beslutningsgrunnlaget. Barnevernet har et spesielt ansvar for å sørge for barns trygghet, ikke bare i framtida, men under hele perioden barnet har kontakt med barnevernet. Barnevernet har også ansvar for å holde fokus på at barns opplevelser skal utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved flyttinger til fosterhjem. At dette skjer på en slik måte at barnets beste hele tida er rettesnoren i arbeidet, er også barnevernets ansvar