Den gode miljøterapeutiske organisasjon

Denne studien omhandler miljøterapi i barneverninstitusjon, og skrives under tittelen “Den gode miljøterapeutiske organisasjon”. Min intensjon med oppgaven er å undersøke hvordan ideologiske rammebetingelser fra staten påvirker det miljøterapeutiske arbeidet i barneverninstitusjon og hvordan den gode miljøterapeutiske organisasjon fremmer godt miljøterapeutisk arbeid innenfor de rammene som disse rammebetingelsene gir. Metodisk vil jeg tilnærme meg dette ved å intervjue ulike aktører tilknyttet miljøterapeutisk praksis om hvordan de opplever statens føringer om kortere oppholdstid, og hvorvidt det er hemmende eller fremmende for miljøterapeutisk arbeid. Gjennom ulike teorier og analysen av datamaterialet har forsøkt å belyse hvordan statens ideologiske rammebetingelser påvirker det miljøterapeutiske arbeidet. Mitt utvalg omfattet både miljøterapeuter og miljøterapeutiske ledere, og det viste seg at de var uenige om hvorvidt kortere oppholdstid var fremmende eller hemmende for det miljøterapeutiske arbeidet. Mens lederne hovedsakelig opplevde kortere oppholdstid som fremmende, så miljøterapeutene dette i stor grad som hemmende. Informantene opplevde samtidig at kravene til hva som skaper god miljøterapeutisk praksis er under endring, og da spesielt i forhold til hva som utgjør den gode miljøterapeuts personlige kompetanse. Her opplever informantene at idealet ikke lenger synes å være den autoritære terapeuten, men at den gode miljøterapeuts personlige kompetanse i økende grad er rettet mot det å være omsorgsfull, ha god selvstruktur og gode skriftlige fremstillingsevner. Gjennom kortere oppholdstid som en ideologisk rammebetingelse opplevde også informantene det vanskelig å leve opp til disse kravene ved at fokus må endres for å kunne tilby de unge et godt institusjonstilbud innenfor den tiden de har til rådighet. Sett i lys av hermeneutikk har jeg sett hvordan bruk av barnevernjournal som erstatning for pålagt kartlegging og innsøkende papirer, påvirker det miljøterapeutiske arbeidet. Bruk av journal i miljøterapeutisk praksis kan være fremmende ved å gjøre miljøterapeutene bevisst sin egen forforståelse og sine egne fordommer i møte med de unge. Samtidig kan det være hemmende dersom ungdommene blir vurdert utelukkende fra det som er beskrevet i journalen. Det er derfor avgjørende at den gode miljøterapeutiske organisasjonen gir de unge en realistisk mulighet til å arbeide med sitt forandrings- og endringsarbeid. Analysen viser således en klar sammenheng mellom gode miljøterapeuter og gode miljøterapeutiske organisasjoner, noe som illustrerer behovet for at miljøterapeuter involveres i de beslutninger som vedrører deres egen praksis. Det krever en god dialog mellom ulike ledd i organisasjonen, ved at de krav som stilles til miljøterapeutene ovenfra er relevante og realistiske. Informantene fremhever struktur, gode rutiner og god ledelse som kjennetegn på den gode miljøterapeutiske organisasjonen, og således som forutsetninger for god miljøterapeutisk praksis