En stianalytisk tverrsnittsundersøkelse av forholdet mellom medvirkningsfaktorer på arbeidsplassen og deres sammenheng med jobbengasjement, utbrenthet, helse og velvære.

Mål: Målet med undersøkelsen var å se på sammenhenger mellom medvirkningsfaktorer på arbeidsplassen og jobbengasjement, utbrenthet, helse og velvære. Undersøkelsen kan bidra til å belyse sammenhenger som har betydning for arbeidernes helse og velvære, og hvordan fremme helse i en arbeidssetting. Metode: Jobbressurser og -krav, positive og negative subjektive utfall og positive utfall ble studert gjennom en spørreundersøkelse tilsendt elektronisk (Nettskjema), til et bekvemmelighetsutvalg på 630 ansatte i en norsk kommune. Undersøkelsen ble gjennomført fra 15. september til 6. oktober 2019. 125 svarte på undersøkelsen (19,8 % svarrate). Data ble analysert i IBM SPSS 25 med test av Cronbach’s alpha og faktoranalyse. Deretter ble det gjennomført en stianalyse i IBM SPSS AMOS. Resultater: Cronbach`s alpha av skalaene i undersøkelse var mellom .794 - .929 og faktoranalysen viste god differensiering mellom indikatorer på de forskjellige faktorene i spørreundersøkelsen. Data viste videre at modell 2, uten ikke signifikante koblinger, hadde best model-fit og lavest AIC-verdi (83,799). Stimodellen med best tilpasning viste at involvering hadde en indirekte signifikant stikoeffisient mot helse og velvære gjennom overbelastning, og til velvære gjennom kynisme, men ikke gjennom positive tilstander som jobbengasjement. Autonomi og utvikling hadde en indirekte signifikant stikoeffisient mot helse og velvære gjennom engasjement, og til velvære gjennom kynisme. Konklusjon: Data fra undersøkelsen bekrefter JD-R modellens motivasjons- og utmattelsesprosess. Funn i dette utvalget viser at medvirkningskomponenten involvering ikke bidrar til å øke engasjement, men heller å redusere effektene av utbrenthet (kynisme og overbelastning), og dermed positivt på helse og velvære. Autonomi og utvikling kan bidra til økt engasjement og bedre helse og velvære, samt reduserer kynisme. Disse funnene kan ha betydning for helsefremmende arbeid og viser nødvendigheten av å se på både positive og negative utfall av arbeidsmiljøfaktorer. Gjennom dette kan man få et helhetsbilde av arbeidsmiljø og hvordan fremme helse