Turnus og helse. Hvilke sammenhenger er det mellom enhetens rutiner for turnusplanlegging og sykefravær hos sykepleiere ved Oslo universitetssykehus?

Bakgrunn: Skiftarbeid er forbundet med økt helserisiko. Kunnskap om hvordan man kan legge opp en helsefremmende turnus som gir færrest mulige negative helsekonsekvenser er viktig, men også andre rutiner for turnusplanlegging påvirker de ansattes helse og livskvalitet. Formål: Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom enhetens rutiner for turnusplanlegging og det gjennomsnittlige sykefraværet til sykepleierne på enheten når man kontrollerer for gjennomsnittlig alder, andel kvinner og gjennomsnittlig skåre på enheten på utbrenthet (fra medarbeiderundersøkelsen ForBedring). Deltakere: Spørreskjema ble sent til alle 210 ledere for enheter ved Oslo Universitetssykehus (OUS) som har sykepleiere som jobber i turnus. 160 besvarte spørreskjemaet. Alle data som er brukt i denne studien er på enhetsnivå; gjennomsnittlig prosent sykefravær, gjennomsnittlig alder på sykepleierne, gjennomsnittlig andel kvinner på enheten og gjennomsnittlig skår på punktet slitasje/utmattelse fra Forbedring. Metode: Studien er en tverrsnittsstudie. Data ble innsamlet i jan- feb 2020. Data fra spørreundersøkelsen ble brukt sammen med registerdata fra organisasjonen på enhetsnivå. Sykefraværsdata, andel kvinner og gjennomsnittlig alder er hentet ut fra status i desember 2019. Enhetens gjennomsnittlige skår på slitasje/utmattelse er hentet fra medarbeiderundersøkelse fra mars 2019. Resultat: Faktorene «Helsefremmende turnus», «Undervisning om søvn og helse/innslag av fysisk aktivitet» og «Driftshensyn» hadde ingen observert total effekt på gjennomsnittlig sykefravær på enheten. Kun «Individuell tilpasning» ved planlegging av turnus hadde en større direkte negativ effekt på sykefraværet, og en mindre positiv effekt på slitasje/utmattelse, noe som gir en sti- koeffisient (b=-.26) mot det gjennomsnittlige sykefraværet på enheten. Konklusjon: Det er en sammenheng mellom enhetens rutiner for turnusplanlegging og det gjennomsnittlige sykefraværet på enheten. Man vil kunne argumentere for at hypotesen om at gjennomsnittlig sykefravær vil kunne øke med økt andel av individuell tilpasning på enheten da dette i sin tur gir høyere skår på slitasje/utmattelse, noe som på sikt vil kunne føre til sykefravær. Men, om man ser på den totale effekten, etter at direkte og indirekte effekt er tatt høyde for, er resultatet at individuell tilpasning kan bidra til å minske det totale sykefraværet på enheten. Noe som i sin tur støtter en antagelse om at man i fremtiden ikke bare kan følge de forebyggende anbefalingene for en helsefremmende turnus, men at man må finne en balanse mellom punktene i denne og individuell tilpasning