Paleolimnologisk undersøkelse av mengden Gonyostomum i Glennetjern, sett i sammenheng med regionale og lokale drivere i nedbørfeltet

Den slimproduserende ferskvannsalgen Gonyostomum semen blir observert i stadig flere innsjøer i Norge og i hele verden, og blir ansett som en invasiv art de fleste steder. Algen blir sett på som et problem fordi slimet den produserer gir allergisk reaksjon på huden til mennesker og tetter filtrene i rensestasjoner. Studier av Gonyostomum viser at den trives godt i små vannforekomster med lav pH, humøst vann, og hvor det er mye vegetasjon i nedbørfeltet, og labforsøk tyder på at den er konkurransedyktig ved økende mengde DOC og fargetall i vannmassene. Med en trend av stadig økende DOM og fargetall i innsjøer i Norge har det blitt anslått at observasjoner og problemer med Gonyostomum bare kommer til å øke i fremtiden. Paleolimnologiske undersøkelser i vannforekomster med påvist Gonyostomum kan være med på å undersøke hvilke forhold som er mest gunstige for veksten av Gonyostomum. I denne studien ble det hentet opp to sedimentkjerner fra Glennetjern i Kråkstad i Nordre Follo kommune. Sedimentkjernene ble splittet i 1 cm tykke sjikt i felt, og ble senere frysetørket på lab. Den ene kjernen ble brukt til å beregne tetthet, og ble videre sendt til University College London for å dateres radiometrisk ved å bruke 210Pb. Her beregnet de også sedimentasjonsraten. Den andre kjernen ble brukt til å analysere innhold av pigment og næringsstoff. Det er deretter utført hovedkomponentanalyse (PCA) og korrelasjonsanalyse (Spearman’s rank). Ifølge dateringen går sedimentene tilbake til 1807. Pigmentanalysen viser en forekomst av heteroxanthin gjennom hele kjernen, noe som vil si at Gonyostomum har eksistert i Glennetjern i over 200 år og motsier teorien om at det er en nylig innvandret alge i Norge. Mengden av heteroxanthin er varierende gjennom kjernen, noe som tilsier at det har vært en endring i parameterne som driver vekst av Gonyostomum gjennom tiden, og forholdet mellom heteroxanthin og total klorofyll-a er generelt økende gjennom kjernen, noe som tyder på at Gonyostomum har blitt en stadig viktigere del av den totale biomassen med tiden. Hovedkomponentanalysen viste en sammenheng mellom klorofyll og heteroxanthin, noe som støtter ideen om at Gonyostomum er en betydelig del av biomassen. Pigmentene har topper på 1950-tallet og fra slutten av 1970-tallet til 1990-tallet, og en svak, men jevn, stigende trend fra tidlig 90-tallet til i dag. Nitrogen, karbon og svovel har lignende trender som pigmentene. Hovedkomponent- og korrelasjonsanalysen viser sammenheng mellom N, C og S, noe som tyder på at de har samme opphav, og innholdet av nitrogen og svovel i sedimentene har mer sammenheng med algemassen i vannet enn med tilførsel av nitrogen fra gjødsel eller svovel fra sur nedbør. Toppen i parameterne ved 1950-tallet attribueres til at intensiveringen av landbruket etter andre verdenskrig førte til økt erosjon og gunstige forhold for Gonyostomum. Toppen mellom 1970- og 1990-tallet har ingen tydelig kilde, da det er mange drivere som overlapper hverandre i denne perioden. Det var en sammenheng mellom pigmenter og nedbør i hovedkomponent- og korrelasjonsanalysen, noe som tolkes som at det ved økt nedbør blir økt tilførsel av organisk materiale og næringsstoffer og at dette er gunstig for algevekst. Dette kan ha bidratt til den jevne økningen av pigmenter fra 90-tallet til i dag. Det konkluderes med at algen Gonyostomum har eksistert i Glennetjern i lang tid, og at det har vært ulike perioder gjennom tiden hvor det har vært gunstige og mindre gunstige forhold for algen i vannmassene. Det har skjedd mange endringer i området, både regionale klimatiske endringer og endringer i lokal menneskelig påvirkning, og mange av endringene eller hendelsene har skjedd med overlapp av tid. Sammen med mangelen på historiske data om fargetall eller DOM i vannmassene, gjør dette det svært vanskelig å se akkurat hva som har ført til endringer av mengden Gonyostomum i Glennetjern