«En god og anstændig opvartning i alderdommen [...]» - En kvalitativ, lokalhistorisk undersøkelse av føderådsinstitusjonen i Vestre Gausdal 1890-1910

Denne masteroppgava er en kvalitativ, lokalhistorisk undersøkelse av føderådsinstitusjonen i Vestre Gausdal (nåværende Gausdal kommune) i perioden 1890-1910.Føderådsinstitusjonen er kjent over hele Norge under forskjellige betegnelser: Føderåd, kår, vilkår, livaure, forlog, folga, hold, not, oppsete og andre. Som den eldste formen forpensjonsordning var føderådsordninga en viktig del av det gamle bondesamfunnet. Føderådsavtalen ble som regel inngått i forbindelse med overdragelse av fast eiendom.Tinglysing av skjøte var det som stadfesta at jordbruksenheten ble overført fra den gamleeieren til den nye husbonden, mens tinglysing av føderådskontrakt sikra den gamlehusbonden underhold. Føderådsavtalen var derfor en tosidig overenskomst om underhold tilden ene parten (føderådstakeren), mot at husbondsretten til landeiendom ble overdratt til den andre parten (føderådsyteren). Empirien består av 39 føderådskontrakter, og oppgavas overordna problemstilling er: Hvilke bestemmelser ble gjort mellom partene i føderådskontraktene fra Vestre Gausdal i perioden1890-1910? Tre interessante underspørsmål i den forbindelse er: Hvilken avtaletype var den mest vanlige i Vestre Gausdal? På hvilken måte påvirka eiendommenes matrikkelverdi størrelsen på føderådsytelsene? Hvordan varierte ytelsenes størrelse med føderådstakernes kjønn, sivilstand og relasjon til føderådsyter? I tillegg til å undersøke problemstillinga sammenligner jeg også funna fra Vestre Gausdal med tidligere forskning. Det snakkes gjerne om tre ulike avtaletyper i forbindelse med føderådskontrakter; brødkår, oppsett/varekår og brukende føderåd. Sistnevnte blir også kalt slepavilkår og styrekår, og innebærer en kombinasjon av vareytelser i naturalia og brukende jord. Kontrakter av typen brukende føderåd var det mest vanlige i Vestre Gausdal i perioden 1890-1910.Matrikkelskylda påvirka størrelsen på føderåda på den måten at lav matrikkelskyld ofte førte til små føderåd, mens høy matrikkelskyld førte til større og mer omfattende føderåd. Ytelsenes størrelse varierte i tillegg med føderådstakernes kjønn, sivilstand og relasjon til føderådsyter. Mens enkemenn ofte fikk de største vareytelsene, fikk ektepar oftere kontraktsfesta ulike bruksrettigheter. Nære slektskapsband var i tillegg oftere forbundet med større og mer omfattende føderådsavtaler, sammenligna med avtaler hvor partene ikke var i nær familie