Universelt utformede skolebygg : en kvalitativ studie om implementering av kartlegginger i kommunal praksis og som bidrag for barn og unges muligheter for aktivitet og deltakelse

Bakgrunn: Universell utforming (UU) av skolebygg er viktig for barn og unges deltakelse i skolehverdagen. Likevel er mange skolebygg ikke godt nok universelt utformet. Bakgrunnen for denne studien var manglende kunnskap om ansattes erfaringer knyttet UU-kartlegginger. Manglende universell utforming av skolebygg kan medføre at noen elever mister muligheten til å delta på lik linje med andre barn. Dette kan være diskriminerende ettersom alle barn har rett å delta på sin nærskole. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan ergoterapeuter og ansatte med teknisk bakgrunn erfarer at slike kartlegginger bidrar til universelt utformede skolebygg. Videre er det ønskelig å dokumentere erfaringer med hvordan oppfølging av UU-kartleggingene bidrar til aktivitet og deltakelse for barn og unge, samt hvilke kontekstuelle faktorer som har innvirkning for god praksis i dette arbeidet. Metode: Studien er en kvalitativ tilnærming ved bruk av semistrukturerte forskningsintervjuer. Intervjuene ble gjennomføres digitalt. Siden studien er inspirert av Grounded Theory (GT) og har en induktiv tilnærming er både valg av teori, problemstilling og analyse av datamaterialet utført med utgangspunkt i teorien. I analysen er det brukt elementer fra GT som «linje for linje» koding, åpen og kategorisk koding. Kategoriene er strukturert ut fra datamaterialet og presenteres i form av en skisse. Skissen er kun basert på fem informanters erfaringer og perspektiver og kan dermed ikke regnes som en fullstendig Grounded Theory. Funn: Denne studien viser at det er variasjon i hvordan de ansatte arbeider med UU-kartlegginger i kommunene. Det kommer frem at informantene ser på UU-kartleggingene som et nyttig virkemiddel for å fremme universell utformede skolebygg. Informantene gir også utrykk for at kartleggingsarbeidet kan være av stor betydning for barns muligheter til aktivitet og deltakelse. Studien viser flere kontekstuelle faktorer som er av betydning for god praksis i arbeidet. Dette kan være økonomiske ressurser, kompetanse, politisk innflytelse og tverrfaglig/tverrsektorielt arbeid. Oppsummering: Funn fra studien kan bidra til bedre forståelse av hvordan ansatte arbeider med UU-kartlegginger på kommunalt nivå. Studien kan være relevant for ergoterapeuter og tekniske ansatte på feltet og for kommuner som ønsker å sette i gang kartleggingsarbeidet. Det er behov for mer forskning på dette feltet