Helserelatert livskvalitet hos barn og unge med overvekt og fedme: En tverrsnittsstudie

Bakgrunn: Det er en høy forekomst av overvekt og fedme hos barn og ungdom i verden og i Norge. Barn og unge med overvekt og fedme rapporterer lavere helserelatert livskvalitet (HRLK) enn normalvektige barn og unge. En økende KMI er assosiert med lavere HRLK hos barn og unge. HRLK er vist å være assosiert med kjønn og alder. Jenter rapporterer ofte lavere enn gutter, og ungdom lavere enn barn. Barn og unge som er fysisk aktive rapporterer høyere HRLK enn de som ikke er fysisk aktive, uavhengig av vekt. Formål: Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norske barn og unge med overvekt og fedme, som deltok i et behandlingstilbud, rapporterte sin helserelaterte livskvalitet ved behandlingsstart. Metode: Prosjektet ble gjennomført med kvantitativ forskningsmetode i form av et tverrsnittsdesign. I dette prosjektet er det benyttet et materiale som er samlet inn i forbindelse med et tidligere mastergradsprosjekt på en tverrfaglig spesialistpoliklinikk på Østlandet. Utvalget besto av 118 barn og unge i alderen 10-17 år med iso-KMI ≥25. Barna og ungdommene var henvist til klinikken av fastlege, helsesøster eller legespesialist. Resultater: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i HRLK basert på kjønn og grad av overvekt. Deltagerne som gikk på ungdomsskolen skåret statistisk signifikant lavere på skoledimensjonen, enn deltagerne som gikk på barneskolen og videregående skole. Deltagerne som ble regnet som fysisk aktive skåret statistisk signifikant høyere på totalskår og for dimensjonene ”familie” og ”venner”, enn deltagerne som ble regnet som inaktive. Utvalget rapporterte statistisk signifikant lavere HRLK totalt og for dimensjonene ”fysisk velvære”, ”emosjonelt velvære”, ”familie”, ”venner” og ”skole” sammenlignet med et utvalg barn og unge fra den generelle befolkningen. Konklusjon: Resultatene samsvarer stort sett med tidligere studier. Utvalget i studien var lite og homogent, og resultatene kan ikke generaliseres. Det finnes flere svakheter ved studien som har påvirket studiens validitet. Man kan derfor ikke konkludere noe spesifikt ut i fra resultatene, men de kan gi en pekepinn for hvilke områder som det kan være relevant å forske videre på