Å spise for fremtiden. Erfaringer med og opplevd nytte av et matlagingskurs blant asylsøkere ved et integreringsmottak.

Bakgrunn Forskning har vist at betingelser rundt migrasjonsprosessen gjør asylsøkere til en sårbar gruppe i forhold til utvikling av helseproblemer. Sosiale, økonomiske og språklige utfordringer de møter i mottakslandet kan gjøre det vanskelig å oppnå et næringsrikt kosthold. Studier antyder at det å gi tilpasset helse- og kostholdsinformasjon kan virke forebyggende på kostholdsutfordringene denne gruppen kan oppleve. I 2016 ble ‘Sunn start i mottak’-prosjektet igangsatt, og hadde som mål å utvikle tilpasset helse- og kostholdsinformasjon for asylsøkere. Høsten 2017 arrangerte en frivillig organisasjon et matlagingskurs for asylsøkere som bodde på et integreringsmottak, hvor materiellet som ble utviklet fra ‘Sunn start i mottak’-prosjektet ble tatt i bruk. Hensikt og problemstilling Hensikten med studien var å undersøke erfaringene ved bruk av kostholdsinformasjon på et 8-ukers matlagingskurs for asylsøkere. Problemstillingen var: Erfaringer med og opplevd nytte av et matlagingskurs blant asylsøkere ved et integreringsmottak. Metode Det ble benyttet kvalitativ metode i denne studien. Deltakende observasjon ble utført i forbindelse med et matlagingskurs for asylsøkere. I tillegg ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer av i alt 11 informanter som deltok på kurset. Resultater Resultatene viser at asylsøkere har mange positive erfaringer med å være med på matlagingskurs, og at de opplever at kurset har gitt dem mye nyttig informasjon om mat og kosthold. Funnene indikerer at det å være med på et matlagingskurs kan medføre styrkede muligheter, ferdigheter og motivasjon blant målgruppen, noe som kan gjøre det enklere for dem å ta sunne matvalg. Konklusjon Denne studien har vist at tilpasset kostholdsinformasjon basert på kultursensitive prinsipper resulterer i et positivt læringsmiljø for asylsøkere, hvor målgruppen opplever at de får nyttig kunnskap om kosthold og helse. Studien kan gi bedre innsikt i hvordan asylsøkere opplever kostholdsintervensjoner rettet mot dem som målgruppe, noe det i liten grad finnes norsk forskning på. Samtidig er det behov for mer forskning som tar for seg langtidsvirkningene av tilpasset kostholdsinformasjon for asylsøkere i Norge, samt flere tilpassede tiltak som kan tilrettelegge for asylsøkeres økonomiske og språklige utfordringer i møte med et nytt matmiljø