Tilknytning, relasjon og kulturell identitet

En pågående longitudinell studie ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at barndomstraumer er mer avgjørende for voksne flyktningers psykiske helse og livskvalitet, enn senere traumer i forbindelse med krig og menneskerettighetsbrudd. Samtidig vet vi at menneskers tilknytningsmønstre aktiveres når de utsettes for truende og potensielt traumatiserende hendelser, og at disse mønstrene har stor betydning for hvordan traumatisk stress håndteres. «Adult Attachment Interview» (AAI) kartlegger tilknytningsmønstre hos voksne, og denne oppgaven tar utgangspunkt i ti slike intervjuer med traumatiserte flyktninger som er informanter i studien ved NKVTS. Gjennom kvalitativ analyse av meningsinnhold søker oppgaven å finne hvordan flyktningene selv beskriver barndommens tilknytningsrelasjoner, og hvilken betydning disse tillegges i voksenlivet. Resultatet av analysen er at informantene beskriver relasjonene gjennom de rollene foreldrene fylte i deres barndom. Rollene som skildres er forsørgeren, oppdrageren, den tilstedeværende/fraværende, den trygge/utrygge og formidleren av verdier. Som voksne forklarer informantene foreldrenes måte å relatere til dem som barn, ut fra den kultur og kontekst oppveksten fant sted i. De vektlegger særlig hvilke verdier som ble formidlet til dem som barn, og ønsker å videreformidle disse til egne barn. Informantene erkjenner at barndommens tilknytningsrelasjoner virker inn i voksenlivets relasjoner til partnere og egne barn. Etter flere år i Norge er flyktningenes kulturelle identitet fortsatt sterkt forankret i opprinnelseskulturen, og kommer til uttrykk når barndomserindringene gjenfortelles