Mellom mestring og mening : barn som pårørende; hvordan skaper ungdommer med foreldre som strever psykisk, mening i egen hverdag?

Det har de siste 15 årene vært en økende interesse blant ansatte i helsesektoren for de barna som har foreldre som strever psykisk. I 2010 kom det en lovendring med krav til helsepersonell om å ta rede på barnas situasjon når foreldrene deres kommer i kontakt med helsevesenet. Etter det har det raskt vokst frem ulike tilbud for de som er ansatt i forskjellige deler av helsevesenet. Dette retter seg mot hvordan man kan etterkomme helsemyndighetenes krav om å ta rede på behovene hos barna. Tilbudene til barn og unge øker dermed også, om enn i et litt roligere tempo. Det forskes på barn og deres situasjon innen ulike fagfelt. I den sammenhengen er denne masteroppgaven med på å få frem barnas egen stemme. Tre ungdommer ble intervjuet for å belyse problemstillingen ”Hvordan skaper ungdommer som vokser opp med foreldre som strever psykisk, mening i egen hverdag?”. De snakket om sine hverdagserfaringer fra oppveksten og hvordan de i dag lever med dem. Presentasjonen av materialet viser hvordan ungdommene var opptatt av å etablere trygge relasjoner. De pekte på at det var en styrke for dem å bli eldre. Ungdommene viste til hvordan de kunne bruke egne erfaringer slik at det ble en styrke for dem selv og kunne bli nyttig for andre. Tilknytningsteori og salutogenetisk perspektiv er benyttet for å drøfte materialet fra intervjuene. Oppgaven viser at det kan være nyttig med kunnskap om tilknytning for å forstå hvordan barn som pårørende skaper mening i hverdagen sin. Tilhørighet og tilknytning er grunnleggende behov som i varierende grad blir møtt i oppveksten. Vi kan forvente at de foreldrene som strever psykisk også har varierende overskudd til å se og anerkjenne barnets behov. Det drøftes også hvordan en kan forstå barna innenfor et helsebringende perspektiv, i visshet om at de i hverdagen står i samspillet mellom mestring og mening