Pedagogiske posisjoneringer : fire førskolelæreres intensjoner og handlinger i det pedagogiske arbeidet med femåringene i barnehagen – en beskrivende og fortolkende studie

Formålet med denne oppgaven har vært å søke nye forståelser av fire førskolelæreres posisjoneringer i det pedagogiske arbeidet med femåringene i barnehagen. Med utgangspunkt i det jeg fremlegger som debatten rundt barnehagens pedagogikk, skisseres ulike pedagogiske posisjoneringer i en sosialpedagogisk- og en skoleforberedende barnehagetradisjon. Kjennetegn ved sosialpedagogiske posisjoneringer kan være intensjoner om barnets selvvirksomhet og prosesser, og observerende, tilretteleggende og deltakende handlinger på barnets premisser. Kjennetegn ved skoleforberedende posisjoneringer kan være intensjoner om konkret læring barnet vil få utbytte av på skolen, og styrende eller veiledende handlinger. Min vitenskapsteoretiske tilnærming til tema innebærer et livsverdensaspekt og en tolkningsprosess. Livsverdensaspektet baserer seg på intervju av fire førskolelærere, hvor jeg har forsøkt å få tilgang til deler av deres livsverdener ved at de selv har beskrevet sine intensjoner og handlinger i det pedagogiske arbeidet med femåringene. Tolkningsprosessen har foregått som en hermeneutisk metode, med innsikt i egen forforståelse og forståelseshorisont, og der tolkningen skjer i et dialektisk forhold mellom del og helhet. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg fått en forståelse av at førskolelærerne er spesielt opptatt av førskolegrupper og femåringenes lek. I førskolegruppene virker pedagogene å innta nokså skoleforberedende posisjoneringer, mens i femåringens lek virker de å innta mer sosialpedagogiske posisjoneringer. De pedagogiske posisjoneringer førskolelærerne virker å innta knyttes gjennom oppgaven mot myndigheters, foreldres og skolens ønsker og forventninger til det pedagogiske arbeidet. Ved å bruke analysebegrepene kapital og symbolsk makt, ses de relasjonelle forholdene mellom førskolelærernes posisjoneringer og andre aktører i et maktperspektiv. I dette perspektivet kan blant annet førskolelærernes skoleforberedende posisjoneringer i førskolegruppene forstås som utførelse av myndighetenes ønsker om en mer skoleforberedende barnehagepedagogikk. På en annen side problematiseres denne forståelsen ved å se nærmere på førskolelærernes egne beskrivelser av pedagogiske mål og voksenstyrt og barnestyrt pedagogikk som et dialektisk forhold. De nye forståelser som frembringes gjennom analysen bunner ut i en overordnet forståelse av førskolelærernes posisjoneringer som mangesidige. Mot slutten av oppgaven ses disse mangesidige posisjoneringene opp mot implikasjoner for førskolelæreres profesjonsutøvelse. Det argumenteres for at førskolelærere bør være bevisst sine egne pedagogiske posisjoneringer og maktforhold som kan ligge i relasjoner med andre aktører