En kvalitativ studie som sammenligner vurderingspraksiser mellom erfarne og nyutdannede kroppsøvingslærere

Formålet med studien er å undersøke og sammenligne vurderingspraksiser mellom erfarne og nyutdannede kroppsøvingslærere i den videregående skolen. Studien undersøker lærernes subjektive oppfattelse av egen vurderingspraksis, samt hva de mener kjennetegner en elev med god kompetanse i kroppsøvingsfaget. Videre søker studien etter hvilke metoder lærerne bruker for å vurdere og videreutvikle elevenes kompetanse. Resultatene er samlet gjennom seks kvalitative semistrukturerte intervjuer, hvor tre av informantene er nyutdannede kroppsøvingslærere og tre er erfarne kroppsøvingslærere. Informasjonen fra intervjuene er tolket med bakgrunn i relevant teori som omhandler begreper som vurderingspraksis, vurdering for læring, vurderingskompetanse, vurderingskultur, offentlige dokumenter om vurdering, samt et utvalg teori om begrepet vurdering. Lærere har generelt stor frihet til å velge vurderingsmetoder og vurderingspraksis, noe som gjenspeiles i studien. Resultatene viser at det er ulikheter når det gjelder hva de nyutdannede og erfarne lærerne mener kjennetegner en god elev i kroppsøvingsfaget. De erfarne lærerne virker i større grad å ha et ferdighetsrettet vurderingssyn, med fokus på for eksempel spisskompetanse i en idrett eller et felt innenfor faget. De nyutdannede kroppsøvingslærerne gir til sammenligning uttrykk for at deres vurderingssyn er mer utviklingsrettet. Deres oppfatning av kompetanse i faget er preget av elevenes evne til å vise god innsats, utvikling og gode evner til samarbeid. Videre synes de erfarne lærerne å føre en mer avslappet vurderingspraksis. De bruker mindre tid på å gjøre notater etter hver time og virker å stole mer på sine erfaringer med tanke på vurdering av elever. Vurderingspraksisen til de nyutdannede lærerne er mer strukturert. De prøver å gjøre seg små notater underveis, slik at de hele tiden har oversikt over elevenes utvikling. Samtlige informanter mener at skolene setter av for lite tid til arbeid med utvikling av vurderingspraksis og vurderingskompetanse. Alle informantene virker å følge Utdanningsdirektoratets retningslinjer for bruk av testing. Det synes også å være enighet om at god dialog med elevene danner grunnlag for en rettferdig vurdering i faget. Studien gir et bilde av ulike aspekter som er viktige for å kunne skape en likere vurderingspraksis i skolen