Fra tradisjonell regelforvaltning til effektiv tjenesteproduksjon

På begynnelsen av 1980-tallet ble det satt i gang et omfattende reformarbeid for å effektivisere og fornye den statlige forvaltningen. Reformene var i stor grad inspirert av markedsinspirerte modeller og styreformer som fikk samlebetegnelsen "New Public Management". Omstillingene i trygdeetaten følger i hovedtrekk den generelle forvaltningspolitiske utviklingen. Denne rapporten er en studie av utviklingen i trygdeetaten, med hovedvekt på organisatoriske og oppgavemessige reformer, mål- og resultatstyring, regelforenklinger og publikumsorientering. Arbeidet med fornyelse og effektivisering i offentlig forvaltning har møtt kritikk fordi styringskonsepter og organisasjonsoppskrifter er hentet fra privat sektor. Rapporten tar for seg hovedelementer i kritikken, og diskuterer omstillingene i trygdeetaten i lys av denne. De nye styringsreformene legger vekt på markedsorintering, effektivisering og resultatstyring av saksproduksjonen og kan komme i konflikt med tradisjonelle forvaltningsprinsipper som likebehandling og rettssikkerhet. I trygdeetaten har mål- og resultatstyring kommet som et supplement til den tradisjonelle regelstyringen. Resultatstyring er blitt et viktig virkemiddal for å oppnå sentralt vedtatte produksjonsmål innenfor stadig flere områder i etaten. Dette har ført til effektivisering av saksproduksjonen og kortere saksbehandlingstider til fordel for brukeren. For organisasjonen kan styringsformen føre til sentralisering og administrativ kontroll, og dermed mer byråkrati