Omsorgens Grenseland - En studie om miljøterapeutisk arbeid med ungdom som har begått overgrep.

Hvordan opplever miljøterapeuter det å jobbe med ungdommer som har begått seksuelle grenseoverskridelser og seksuelle overgrep? Og på hvilken måte blir omsorgsutøvelsen til miljøterapeutene påvirket av deres forståelse av ungdommens problematikk? Dette var noen av spørsmålene jeg hadde som førte til problemstillingen i masteroppgaven min; Hvilken betydning har miljøterapeutenes forståelse av grenseoverskridende seksualitet og overgrep på deres omsorgspraksiser i hverdagslivet på barnevernsinstitusjonene?. Hensikten med studien er å skape ny kunnskap og forståelse for hvordan miljøterapeuter jobber med ungdom som har begått overgrep og grenseoverskridende seksuelle handlinger, samt undersøke hvordan de strukturelle forholdene rundt organisering av omsorg, miljøterapeutenes forståelse av ungdommens problematikk og rådende diskurser om institusjonsomsorg, seksualitet og overgrep påvirker den konkrete omsorgsutøvelsen for ungdommene. Studien er bygget på et kvalitativt forskningsdesign. Materialet består av livsformsintervjuer med fem miljøterapeuter som jobber på barnevernsinstitusjoner hvor det er plassert ungdom som har begått seksuelle overgrep og/eller har vist en grenseoverskridende seksuell atferd. Ved å a utgangspunkt i intervjuene og problemstilling har jeg konstruert analytiske temaer som er sentrale i miljøterapeutenes fortellinger om deres omsorgspraksiser for ungdommene. Temaene ble knyttet til ulike måter å forstå omsorgspraksiser på. Jeg har benyttet diskurs og subjektposisjoner som analytiske perspektiver, samt teorier og litteratur om seksualitet, omsorg, skapelsen av problemkonstruksjoner og stigmatisering. I studien argumenterer jeg for at de strukturelle forholdene rundt institusjonsomsorgen og miljøterapeutenes forståelse av ungdommens problematikk, samt diskurser om seksualitet og seksuelle overgrep fører til flere dilemmaer. Miljøterapeutene jeg intervjuet jobber ved institusjoner som er bygget opp omkring en kjernefamiliemodell med rådende diskurser om omsorg som nærhet og kjærlighet, samtidig som institusjonene er behandlingsenheter som er preget av spesielle problemforståelser og metoder for å jobbe med endringsarbeid. Sammen med miljøterapeutenes forståelser av ungdommens problematikk, samt samfunnets krav om kontroll og sikring av ungdommer som oppfattes som en risiko, fører det til dilemmaer mellom konsekvensene de ulike omsorgspraksisene preget av normaliseringsstrategier, grenser og overvåking og kontroll fører til