Pårørende til pasienter med spiseforstyrrelser og deres utfordringer i møte med helsevesenet

Hensikten: Hensikten med denne studien har vært å utvikle fordypet kunnskap om pårørende til pasienter med spiseforstyrrelse sine utfordringer i møte med det norske helsevesenet. Bedre kunnskap om hva pårørende til pasienter med spiseforstyrrelser står i vil kunne gi oss et innblikk i hva som fungerer og ikke fungerer overfor denne gruppen, samt at det kan gi en pekepinn på hvilke områder som kan forbedres i helsevesenet. Teoretisk forankring: Studien er teoretisk forankret i litteratur om spiseforstyrrelser og pårørende i psykisk helsevern. Metode: Fire pårørende ble intervjuet og invitert til å fortelle om sine erfaringer i møte med helsevesenet i forbindelse med det å ha et voksent barn med spiseforstyrrelse. Intervjuene ble transkribert og analysert med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, ved hjelp av analysemetoden systematisk tekstkondensering. Resultater: Analysen fant følgende tema og subgrupper: Ansvar; Å være redd, Å komme til kort. 18 års grensen; Taushetsplikten, Tap av støtteapparat. Å få hjelp; Kasteball i systemet, Å være maktesløs. Samarbeid; Å forstå sykdommen. Konklusjon: Deltagerne i denne studien forteller om at de kjemper for at barnet skal få den behandlingen de trenger og har krav på, men at de møter utfordringer i helsevesenet i form av taushetsplikt, lite kunnskap på behandlingsstedene, lite behandlingstilbud og dårlig samarbeid med pårørende. Å ha ansvar for et alvorlig sykt barn og stå alene om å motivere et barn som ikke vil ha hjelp, med lite kunnskap selv om hvordan forholde seg til sykdommen er en ekstrem opplevelse for de pårørende. Studien viser at det blir ekstra problematisk å være pårørende og pasient den dagen pasienten går fra barne- og ungdomspsykiatrien over til voksenpsykiatrien