Adopsjon som tiltak i barnevernet. En analyse av argumentasjonen i domstolen

Tvangsadopsjon er et svært inngripende tiltak, særlig i retten til familieliv. Denne masteroppgaven studerer hvordan barneverntjenesten og de biologiske foreldrene argumenterer for sitt syn på om vilkårene i loven er oppfylt, der tre adopsjonssaker følges gjennom rettssystemet. Her studeres hvilke argumenter som blir gjort gjeldende av partene, samt hvilke som vinner frem i domstolen. For å studere dette brukes Toulmins argumentasjonsanalyse for å vise hvordan partene belegger påstanden og hvilke premiss som ligger bak argumentasjonen. Studien viser at barneverntjenesten argumenterer ut fra premisset om barnets rett til en god og trygg oppvekst, der dette belegges i momenter som barnets sårbarhet og foreldrenes omsorgssvikt. De biologiske foreldrene argumenterer derimot ut i fra det biologiske prinsipp, som belegges med vurderinger av barnets mening, samværsrett og et syn på at barnevernets tvangsvedtak som hovedregel skal være midlertidig. Dette fører til diskusjon om hvilke momenter som til slutt vinner frem i retten, der også den norske domstolen og barnevernet kritiseres av Menneskerettsdomstolen for sin tolkning