Barns erfaringer med familieterapi og hva de opplever som nyttig hjelp

Flere anerkjente forskningsmiljøer fremholder nå betydningen av å snakke med barn og rette oppmerksomheten mot barnas erfaringer, da det er lite kunnskap om deres opplevelse av terapi og muligheten til aktiv innflytelse (Dallos 2005, Tuseth m.fl. 2006, Lambert m. fl. 2004). Et fokus på helsefremmende prosesser, relasjonelle forhold og utenomterapeutiske faktorer har også blitt etterlyst i forskningen (Henriksen 2007, Ulvestad m.fl. 2007). I tråd med disse anbefalingene har jeg rettet fokus mot barna og helsefremmende prosesser og søkt systematisk kunnskap om hva noen barn har opplevd som nyttige faktorer under behandlingsprosesser der de har vært meddeltakere. Undersøkelsens overordnede problemstillinger er; Hva har barna opplevd som nyttig, og hva har de ikke opplevd som så nyttig hjelp i en familieterapeutisk prosess? Jeg har valgt å gjøre et kvalitativt studium med semistrukturerte intervjuer med fem barn om deres erfaringer med familieterapi generelt, mer spesifikt hva de opplevde som problematisk på det tidspunktet de søkte hjelp, hva de opplevde som nyttig i terapisamtalene og hva de tror bidro til at de etter hvert fikk det bedre. Barnas fortellinger ble deretter analysert etter inspirasjon fra tolkende fenomenologisk analyse med et særlig fokus på hvordan barna erfarer og betrakter sin livsverden. Barna som har deltatt i denne undersøkelsen har alle opplevd å ha fått nyttig hjelp både fra egne ressurser, eget nettverk og fra familieterapi. Barnas opplevelse av hva som var problematisk da de kom i behandling dreier seg i hovedsak om venner, skole og fritidsarena. I barnas fortellinger om endringsprosesser fremhever de spesielt betydningen av at de kunne få opplevelsen av mestring i aktiviteter de deltok i, av å ha venner og at det var nyttig å få snakke med noen om det som var vanskelig med fokus på mestring. Å ha skolen som læringsarena og å ha støttespillere samt tydelige og rosende foreldre var også kategorier som fremstod som nyttige. Å skape en god terapeutisk allianse, håp og tydelig struktur i de terapeutiske samtalene framstår som viktig for å fasilitere endring. Funnene i denne undersøkelsen viser at å forstå sin egen situasjon og relasjoners betydning i dette arbeidet gir grunnlag for en tydelig egeninnsats fra barnas side i endringsprosesser. Barnas erfaringer drøftes avslutningsvis i lys av ulike teoretiske ideer og praksiser, hvor mestringsfokuserte perspektiver og samarbeidende praksisformer framstår som spesielt nyttige perspektiver for å forstå hvordan tjenestetilbudene til barna vil kunne bli rikere om barna blir konsultert om sine erfaringer, hvor barnas egen mestring og hvor hele barnets livsverden trekkes inn i behandlingsprosessene