Sosialpedagogikk og sosialt arbeid i Danmark og Norge

Forholdet mellom sosialt arbeid og sosialpedagogikk er omstridt (Lyons og Huegler 2012). Dette har dels sammenheng med hva begrepene viser til, og dels at begrepene også er knyttet til utdanninger og yrkesgrupper med ulik historie og som har ulike interesser å ivareta. I ett perspektiv er det stort overlapp i hva begrepene viser til, i et annet perspektiv har begrepene ulik opprinnelse og historie. Helt fram til begynnelsen av 1970-tallet var det i Danmark og Norge fellestrekkene i utdannings- og yrkesorganisering som var dominerende, men de siste 40 årene er forskjellene mer slående. Forskjellene kan i større grad knyttes til «sosialpedagogikk» enn til «sosialt arbeid». I Danmark ble «socialpædagog» både en yrkesbetegnelse og en yrkesorganisasjon. Det skjedde ikke i Norge. I Danmark ble det etter hvert også en felles sosialpedagogisk utdannelse, og den representerte bare en av flere veier til yrkesbetegnelsen «socialpædagog ». I Norge forble det tre yrkesgrupper; sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere, som ble knyttet til tre spesifikke utdanninger på høyskole-/universitetsnivå. De siste 40 årene har det i Norge blitt tatt flere initiativ for å løfte fram «sosialpedagogikk» som kunnskapsområde, uten at det kan sies å ha vært vellykket. I Danmark er sosialpedagogikk først og fremst betegnelsen på yrkesfeltet til socialpædagoger. I Norge er sosialpedagog ingen etablert yrkesbetegnelse og sosialpedagogikk er ikke noe yrkesfelt. Det knyttes primært til det teoretiske grunnlaget for barnevernspedagogenes yrkesutøvelse. Forståelsen av sosialt arbeid er derimot noe mer parallell. Det er både en betegnelse på et fag og et praksisfelt i begge land. Vi reiser spørsmål om det likevel er nyanser i måten sosionomer (N) og socialrådgivere (DK) forstår praksisfeltet på