En begrepshistorisk analyse av «seksuelle overgrep mot barn»

Denne masteroppgaven har hatt som mål å følge utviklingen om hvordan seksuelle overgrep mot barn har blitt skrevet fram i lovens forarbeider. Hvordan seksuelle overgrep mot barn har blitt straffet, og hvilken forståelse fenomenet har blitt møtt med, har utviklet seg mye i løpet av forrige århundre. Gjennom tre odelstingsproposisjoner har det blitt analysert fram betraktninger og perspektiver på seksuelle overgrep mot barn, i tidsperiodene 1927, 1961- 1962 og 1999-2000. Oppgavens analytiske tilnærming er inspirert av Reinhart Kosellecks begrepsanalyse. Analysen legger til grunn at gjennom en studie av språket kan man lese hvordan begreper har endret seg i historien. Dette gjøres ved å studere begreper i sin egen samtid og sammenligne begrepets utvikling fra ulike tidsrom. Utviklingen har gått fra å betrakte seksuelle overgrep mot barn som et fenomen som krenker samfunnsmoralen – til at barnet blir betraktet som et enkeltindivid med rettigheter til å beskyttes for slike overgrep. Mot slutten av 1990-tallet og starten av 2000-årene har personer dømt for seksuelle overgrep mot barn i større grad enn før blitt en gruppe man ønsker å hjelpe. Hjelpen skjer i form av straffens preventive tanke om behandling – med mål om å endre den dømtes handlingsmønster