Rehabilitering med arbeid som mål – et organisatorisk perspektiv

Notatet beskriver den organisatoriske konteksten som rammer inn arbeidet knyttet til rehabilitering med arbeid som mål, og de grunnleggende utfordringene som reises av målet om en helhetlig tjenesteyting med grunnlag i den enkeltes behov og ønsker. Vi gjennomgår forskning knyttet til rehabilitering med arbeid som mål, og peker på at det mangler forskning med et organisatorisk perspektiv som gjør det mulig å se hvilke nye styringsformer som utvikler seg i rehabiliteringsfeltet. Ved å ta utgangspunkt i at rehabilitering er fagbasert tjenesteyting der skjønnsutøvelse er et definitorisk kjennetegn som det verken er hensiktsmessig eller mulig å fjerne fordi tjenestene skal tilpasses individuelle og lokale forhold, viser vi ulike former for styring av slik fagbasert tjenesteyting. Vi framhever den nasjonale rehabiliteringsstrategien som et forsøk på å ta i bruk et mangfold av styrings¬midler for å sikre koordinering, og peker på nye roller for medarbeidere og brukere som vokser fram for å styrke helhet og koordinering. Avslutningsvis drøfter vi trekk ved disse nye styrings- og samordningsformene i lys av det tradisjonelle fokuset på politisk sektorspesifikk og vertikal styring. Vi peker på at en viktig utfordring knyttet til rehabilitering med arbeid som mål er at sentrale myndigheters interesse i vertikal styring og kontroll kan utfordre ønskene om en horisontal inteGrimsmo, Asbjørnjon med brukerne i sentrum. Dette gjør at hensynet til rehabilitering lett kan bli et tilleggshensyn og en kostnad for ulike aktører og virksom¬heter, mer enn en prioritert aktivitet. Det synes behov for en mer systematisk organisatorisk og empirisk bearbeidelse av utfordringene knyttet til rehabilitering med arbeid som mål, og kanskje særlig i lys av internasjonale erfaringer knyttet til bruk av nettverk og nettverksstyring som virkemidler i arbeidet med å realisere en mer helhetlig tjenesteyting