Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?

Denne artikkelen undersøker hva som kjennetegner norske ungdommer som bruker fritidsklubber. Er det noen trekk ved ungdommers sosiale bakgrunn, helsesituasjon, sosiale relasjoner, fritidsmønster eller eventuell problematferd som øker eller reduserer sannsynligheten for at ungdom bruker fritidsklubbene? Og i hvilken grad varierer dette mellom kommuner av ulik størrelse? Analysene viser at ungdom som går på fritidsklubb ikke skiller seg mye fra ungdom som ikke bruker klubbene. Samtidig er tendensen til å bruke klubbene høyest blant ungdom som har relativt få sosioøkonomiske ressurser hjemme og blant dem som er mest utilfreds med egen helse, eller som i størst grad er utsatt for vold eller mobbing eller begår regelbrudd. Analysen viser videre at ungdom som går på fritidsklubb, i stor grad også driver med andre organiserte fritidsaktiviteter som for eksempel idrett. Dette funnet brukes i artikkelen i en diskusjon av hvorvidt klubbene kan virke forebyggende mot ulike typer ungdomsproblemer. Diskusjonen tar utgangspunkt i svensk forskning, som har påvist sammenheng mellom det å gå på fritidsklubb og det å være involvert i kriminalitet og regelbrudd. Artikkelen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer i alderen 13 til 16 år i årene 2015 til 2017 N=117 429