Fra sirkus til seier! En kvalitativ studie av rus- og psykiatripasienters erfaring med fysisk aktivitet: Hvordan erfarer ROP-pasienter fysisk aktivitet og hvordan kan disse erfaringene forstås i lys av modellen om mestringsforventning og den biopsykososiale modellen?

I denne studien ble det utforsket pasienter med rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og deres erfaringer med fysisk aktivitet. Psykiske lidelser er svært vanlig og rammer ca. 30-50% av befolkningen, 10-20% får i tillegg en ruslidelse. ROP-lidelser medfører biologiske, psykologiske og sosiale utfordringer og har gjerne store konsekvenser for den det gjelder. Hensikten med studien var å undersøke pasienters subjektive erfaringer med fysisk aktivitet som deltaker i et behandlingsopplegg. Pasientenes perspektiver kan si noe om hvordan fysisk aktivitet kan ha innvirkning på hverdagen som ROP-pasient og på hvilke måter fysisk aktivitet kan nyttiggjøres i en behandlingskontekst. Teoretisk rammeverk og grunnlag for forståelse tok utgangpunkt i den biopsykososiale forståelsesmodell og Albert Banduras mestringsforventningsmodell. Denne kvalitative studiens empiriske materiale ble basert på det kvalitative forskningsintervju. Det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer av seks pasienter fra rus- og psykiatritjenesten som ble rekruttert gjennom et fysisk aktivitetstilbud i en kommune. Som analysemetode ble det gjort en systematisk tekstkondensering (STC) der funnene ble analysert og presentert i fire kategorier: «den gode sirkelen» som handlet om å flytte fokus fra rus og psykiatri, bedre søvn- og matvaner og å finne ro. «Trygghet og forutsigbarhet» handlet om opplevelsen av å ha faste rammer og det å ha en avtale. «Tilhørighet til andre» handlet om opplevelsen av å være sosial sammen med andre og om å være en del av samfunnet. «Endret selvbilde» handlet om erfaringer med å føle seg bedre, få et endret selvbilde og få nye opplevelser av seg selv. Samlet sett fremkom det at pasientenes erfaringer med fysisk aktivitet hadde betydning på mange arenaer. Pasientene opplevde bedret helse i form av økt søvnkvalitet og opplevelsen av et mindre kaotisk liv med en større grad av mestring og sosial tilhørighet. Likevel, funnene viste at det var lite som skulle til for å falle ut av behandlingsopplegget og understrekte betydningen av at slike tilbud hadde en lav terskel for deltakelse med stor grad av inkludering