PROSOCIAL som metode for atferdsendring i gruppe

Hensikten med denne studien var å vurdere PROSOCIAL-metodens nytte på atferdsendring i grupper, gjennom vurdering av det vitenskapelige fundamentet bak metoden, samt metodens faktiske endringsmekanisme i praksis. Av den grunn ble PROSOCIAL-metodens core-design-prinsipper som sees på nødvendige for å skape effektive grupper, sammenlignet med veletablerte organisasjonsteorier. Det ble gjennomført et søk for hvert av PROSOCIALs åtte core-design-prinsipper i databasene PsychINFO og Business Source Elite for å finne studier som kan gi grunnlag for sammenligning av PROSOCIAL og veletablerte organisasjonsteorier. I analysen vil det bli forsøkt å gi et bilde av hvor vidt de ulike teoriene tar for seg de samme core-design-prinsippene, selv om de legges frem på ulike måter. I hovedsak ble det funnet store likheter mellom PROSOCIALS core-design-prinsipper og studier som beskrev andre organisasjonsteorier. Videre var hensikten med den empiriske artikkelen å beskrive endringsmekanismen i PROSOCIAL-metoden og å beskrive et implementeringsforsøk i en prosjektgruppe hos Tamaz-gruppen i Ungarn. Her var det ønskelig å se hvorvidt endringsmekanismen ble opplevd som et nyttig verktøy for å identifisere, og endre atferd i gruppen, slik at gruppen i større grad arbeidet mot deres felles satte mål. Samtidig er metoden lite utprøvd, og dermed kan studien sees på som en feasibility studie. Derfor var også nyttig å samle inn data i en ny kultur, med en type organisasjon som ikke har prøvd metoden før. For å undersøke hvor vidt metoden ble opplevd som nyttig ble det gjennomført to workshop-dager hvor det ble arbeidet med core-design-prinsippene deltakerne selv vurderte som mangelfulle i sin gruppe. Deltakerne ble instruert i å se etter hvilke trekk, verdier, følelser og atferd som trekker gruppen vekk fra, og mot deres felles satte mål. Deretter fikk gruppen selv identifisere disse og diskutere hva slags atferd de oppfatter som hensiktsmessig å gjennomførte i gruppen på kort og lang sikt