Fysioterapeuters erfaringer med pasienter med utmattelsesproblematikk

Formål: Målsetningen med denne oppgaven var å få mer kunnskap om hvilken erfaring fysioterapeuter har med pasienter med utmattelsesproblematikk, og hvordan de tilnærmer seg disse i klinisk praksis. Forskning på behandlingstilnærming til denne pasientgruppen synes fra før av å fokusere mest på trening og kognitiv terapi. Metode: Det har vært benyttet 2 fokusgruppeintervju i undersøkelsen med totalt 10 informanter, 5 i hvert. Informantene besto av 5 allmennfysioterapeuter og 5 psykomotoriske fysioterapeuter. Intervjuer ble gjennomført med en semistrukturert mal, og materialet har senere blitt transkribert og analysert etter metoden systematisk tekstkondensering. Teoretisk forankring: Litteratur på CFS/ ME og utmattelse generelt, fysioterapilitteratur om undersøkelse og behandling, samt på relasjonelle aspekter i terapisammenheng ligger til grunn for oppgaven. Resultater: To ulike sykdomssyn lå til grunn for forståelse av utmattelsesproblematikk blant informantene. Flere av informantene opplevde egen kompetanse på utmattelsesproblematikk, og spesielt i forhold til CFS/ ME, som mangelfull og preget av usikkerhet. Informantene hadde erfaring med både relasjonelle og grensesetting som mulig påvirkere av utvikling og vedlikehold av pasientens utmattelsesproblematikk. Terapeutens relasjonelle ferdigheter, og relasjon mellom pasient og terapeut, ble av informantene vurdert som viktig for utfall av behandling. Informantene fant avvik fra det optimale i kroppsundersøkelsen, og det var ulike behandlingstilnærminger som ble tilbudt pasientene. Konklusjon: Biomedisinske og psykologiske forklaringsmodeller belyste gjennomgående ulikheter i begrepsforståelse og begrepsbruk om CFS/ ME, ulike årsaksforklaringer rundt utvikling og vedlikehold av sykdomstilstanden, kroppsundersøkelse, behandlingstilnærming, og hvordan informantene omtalte sin egen kompetanse. De med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi ga uttrykk for å ha mer kompetanse og erfaring med å tilnærme seg denne komplekse sykdomstilstanden enn flere av allmennfysioterapeutene. Resultatene viser at fysioterapeuter kan være en viktig hjelper i rehabiliteringen i samarbeid med andre yrkesgrupper, og at mange fysioterapitiltak kan være nyttige. CFS /ME stiller krav til mer kompetanse hos fysioterapeutene, og vektlegging av relasjonelle aspekter i tilnærmingen