Professionalism among novice teachers. How they think, act, cope and perceive knowledge.

Lærere er svært viktige for barns oppdragelse og sosialisering inn i samfunnet. De underviser og bedømmer våre fremtidige samfunnsborgere, og lærernes kompetanse, evner og ferdigheter har en klar effekt på barns skoleprestasjoner. Det har også vist seg at andre aspekter ved læreres undervisning, slik som læreres adferd, oppførsel og tro på egne ferdigheter har stor betydning for elevenes resultater. Nyutdannede lærere er ikke nødvendigvis sosialisert eller innordnet i skolens og profesjonens tradisjoner og vaner, men må likevel opprettholde profesjonelle standarder for lærerarbeid. Å rette oppmerksomheten mot nyutdannede lærere gir derfor en mulighet til å peke på hva som er spesielt for lærerprofesjonen. Gjennom mange år har lærere og lærerutdanning blitt viet mye oppmerksomhet, og lærerutdanning har blitt reformert og endret i mange land i den hensikt å bedre lærernes prestasjoner. At norske elever har prestert under gjennomsnittet og dårligere enn forventet på internasjonale sammenligninger, har gjort at oppmerksomheten mot lærernes kvalitet og kompetanse har blitt enda større. For lærerne sin del blir overgangen fra studier til arbeidsliv ofte gjenstand for kritikk. Forskning har vist at nyutdannede lærere er lite tilpasningsdyktige og regelstyrte i sin undervisning. Overgangen beskrives som vanskelig, til og med som et sjokk. Forskningsspørsmålet i denne avhandlingen er: Hva kjennetegner nyutdannede læreres tanker, handlinger, mestring og deres kunnskapsforståelse? Avhandlingen består av et innledende essay og fire artikler. Det teoretiske rammeverket i prosjektet er hentet fra profesjonssosiologiske teorier og det man med en samlebetegnelse kan kalle læringsteori. De profesjonssosiologiske tilnærmingene gir mulighet for sammenligninger på tvers av profesjoner. Felles for de profesjonssosiologiske tilnærmingene er at de ser profesjoner som kunnskapsbaserte yrker som utøver spesifikke oppgaver i det moderne samfunn. På bakgrunn av sine kunnskaper og vilje til å arbeide til fellesskapets beste er profesjonene gitt en stor grad av autonomi i sitt arbeid. Dette gjelder både den individuelle profesjonsutøver og profesjonen som helhet. Spørsmålet om hvordan profesjonsutøverne blir tilstrekkelig kvalifiserte for sitt arbeid er lite diskutert i profesjonssosiologien. Dette er derimot et kjernespørsmål i teorier om læring. Mange har diskutert forholdet mellom teori og praksis, overføring og rekontekstualisering av kunnskap, og forholdet mellom lærerutdanning og klasseromarbeidet. Mange av de læringsteoretiske tilnærmingene og den tidligere forskningen på lærere har mangler: metodologisk har de sjelden et design som gjør det mulig å kunne diskutere spørsmål omkring validitet og generaliserbarhet; de er sjelden longitudinelle og kan derfor ikke si noe om konkrete sammenhenger mellom lærerutdanning og arbeid i skolen; og de kan ofte karakteriseres som forskning på lærerutdanning fra innsiden av lærerutdanningen. I fire artikler går jeg derfor i dybden på fire mer konkrete forskningsspørsmål: 1. Hvordan opplever nyutdannede lærere sin autonomi, service‐orientering og profesjonskunnskap, og hva kan dette fortelle om lærerprofesjonen? 2. Hva kjennetegner nyutdannede læreres strategier for læring i arbeidslivet? 3. Hvordan vurderer nyutdannede lærere sin mestring, og hvordan er mestring relatert til samarbeid og støtte i arbeidslivet? 4. Hva vurderer nyutdannede lærere som viktig kunnskap for å lykkes som lærer, og hvordan vurderer de normative sider av lærerarbeidet? I alle de fire artiklene brukes begrepene fra profesjonssosiologien (kunnskap, autonomi og vilje til å jobbe til samfunnets beste) som analytiske begreper, og operasjonaliseres på forskjellige måter. Læringsteori og tidligere forskning på lærere brukes til å utvikle det analytiske rammeverket videre og diskutere funnene. Den metodiske fremgangsmåten er hovedsakelig bruk av forskjellige spørreskjemaundersøkelser. I artikkel 1 og 2 brukes StudData, som følger studenter fra ulike profesjonsutdanninger fra starten av utdanningen, gjennom utdanningen og ut i arbeidslivet. Dette gjør det mulig å koble utdanning og arbeidsliv empirisk. Nyutdannede lærere sammenlignes med nyutdannede sykepleiere (artikkel 1) og leger (artikkel 2). Sammenligningen gjør det mulig å diskutere de spesifikke trekkene ved lærerprofesjonen. I artikkel 3 og 4 brukes LU‐data, en spørreskjemaundersøkelse av lærerutdannere og lærere ved praksisskoler i lærerutdanningen. Lærerutdannere, nyutdannede lærere og erfarne lærere har blitt stilt de samme spørsmålene, og dette gjør det mulig å sammenligne gruppene. I tillegg er det benyttet data fra intervjuer og observasjoner i skolen i artikkel 3. Artikkel 1 heter Aspects of professionalism. Collective nursing–personalized teaching? I denne artikkelen diskuteres service‐orientering og profesjonskunnskap som grunnlaget for profesjonsutøvernes autonomi. Den empiriske undersøkelsen sammenligner sykepleier‐ og lærerprofesjonens autonomi, service‐orientering og profesjonskunnskap. Både lærere og sykepleiere kan beskrives som svært orienterte mot å hjelpe andre under studiene, og de får også i stor grad utløp for dette i sitt arbeid som nyutdannede. Nyutdannede lærere oppgir å ha mer kontroll over eget arbeid enn sykepleiere. Det argumenteres for at dette til en viss grad kan sees som uttrykk for forskjellen mellom skoler og sykehus som arbeidsplasser, men at svaret også kan finnes i utviklingen av sykepleie og læreryrket som profesjoner. Opplevelsen av en høy grad av autonomi hos den individuelle lærer kan også sees som et uttrykk for individualiseringen av lærerarbeidet, som er et trekk ved organiseringen av skolen som har blitt påpekt jevnlig i undersøkelser av læreres arbeid. Lærere holdes individuelt ansvarlig for sin egen faglige utvikling, og bruker i liten grad kollegaer som faglig støtte. Dette har man forsøkt å endre gjennom reformer og andre tiltak, men norske og internasjonale undersøkelser viser fortsatt at lærersamarbeid ofte foregår på en faglig lite forpliktende måte. I artikkelen kommer dette også til uttrykk i diskusjonen omkring kunnskap hos nyutdannede lærere og sykepleiere. I starten av utdanningen ser lærere fagkunnskap som lite viktig for profesjonsutøvelsen, og enda færre anser det som viktig mot slutten av utdanningen. Flere av sykepleiestudentene anser fagkunnskap som viktig i starten, og enda flere anser det som viktig mot slutten av studiene. Det diskuteres i artikkelen hvorvidt dette kan sies å gjenspeile en generell holdning til fagkunnskap i de to yrkene, og hvorvidt dette også kommer til uttrykk i artikkelens siste funn: mangelen på oppfølging av nyutdannede lærere i arbeidslivet. Mer enn 50 % av lærerne sier at de ikke har mottatt noen form for oppfølging som nyutdannede i skolen, mens kun 25 % av sykepleierne oppgir det samme. Lærere, i motsetning til sykepleiere, har heller ikke et lovpålagt krav om faglig utvikling og oppdatering. Forskning har også vist at lærernes profesjonsorganisasjoner har hatt en strategi der praksisbasert og personlig kunnskap har blitt vektlagt, i tillegg til å sikre en høy grad av autonomi over eget arbeid. Strategien har vært tilbakeskuende, i det at oppmerksomheten har vært rettet mot å gjenreise læreryrkets tidligere status og innflytelse. Artikkel 2 heter Teachers’ learning activities in the workplace: How does education matter? Spørsmålet som undersøkes er hvilken rolle nyutdannede selv kan spille i sin egen profesjonelle utvikling, og hvor mye arbeidsplassfaktorer betyr. Tidligere forskning på læreres arbeidslivslæring har ikke kommet frem til klare resultater på hvilke faktorer som har betydning, og det undersøkes hvorvidt dette kan skyldes at individuell læringsorientering og utbytte fra lærerutdanningen har vært utelatt. Individuell læringsorientering kan også sees som noe lærerutdanningen kan være med på å påvirke og utvikle. Nyutdannede læreres læringsaktiviteter (hva de gjør når de trenger mer kunnskap for å løse krevende situasjoner) sammenlignes med nyutdannede legers. Betydningen av opplevde krav, kontroll og støtte fra kollegaer og ledelse på jobben sammenlignes med betydningen av studiestrategier under utdanningen og opplevd utbytte av utdanningen. Nyutdannede lærere er jevnt over mindre aktive enn nyutdannede leger, noe som kan tenkes å være uttrykk for både trekk ved arbeidet og arbeidets organisering, samt også en svakere kunnskapsorientering i lærerprofesjonen, slik det diskuteres i artikkel 1. Ved å ta inn studiestrategier i analysene blir modellene sterkt forbedret, noe som peker på at lærerutdanning kan spille en viktig rolle i å danne fremtidige lærere som er aktive kunnskapssøkere i sitt eget arbeid. Artikkel 3 heter Novice teachers and how they cope. Nyutdannede læreres møte med arbeidet som lærer i skolen beskrives ofte som en vanskelig opplevelse, og til og med som et sjokk. I artikkelen sammenlignes nyutdannede og erfarne læreres mestring av yrket ved hjelp av kvantitative og kvalitative data. En teoretisk modell for mestring av læreryrket utvikles og testes i artikkelen, og resultatene viser, i motsetning til hva man kunne forvente fra tidligere forskning, at nyutdannede og erfarne læreres mestring ikke skiller seg mye fra hverandre, og beskrivelsen av et sjokk støttes ikke. De detaljerte analysene viser at støtte fra kollegaer er viktig for både nyutdannede og erfarne, men viktigst for nyutdannede. Samarbeid med kollegaer, derimot, påvirket nyutdannede læreres mestring negativt, men erfarne læreres mestring positivt. I de kvalitative datakildene fremkom det at dette kunne være et resultat av nyutdannede læreres manglende evne til å uttrykke sine egne profesjonelle behov, og at dette gjør det stressende og vanskelig å involvere seg med kollegaer på en faglig forpliktende måte. Skoleledelsen var også viktigere for erfarne læreres mestring enn nyutdannedes. Samarbeid som ikke var faglig krevende eller forpliktende var mest vanlig. I artikkelens siste del drøftes det at når forholdet mellom utdanning og arbeidsliv ikke diskuteres skapes det forventninger om at nyutdannede skal være i stand til å gjøre det samme som sine erfarne kollegaer fra første stund. Dette kan også se ut til å være en forventning nyutdannede lærere i skolen møter. Artikkel 4 heter The valuation of knowledge and normative reflection in teacher qualification. A comparison of teacher educators, novice and experienced teachers. Lærerutdanningen beskrives ofte som i utakt med kravene som stilles i skolen. Nyutdannede og erfarne læreres vurdering av hva som er viktig kompetanse for lærere sammenlignes i artikkelen med lærerutdanneres vurdering. Læreres beslutninger er også formet av deres normative vurderinger. Gruppenes syn på et av de viktigste normative dilemmaene i skolen, inklusjon av elever med særskilte behov i ordinær undervisning, sammenlignes derfor også. Resultatene viser at lærerutdannerne hadde et noe mer positivt syn på inklusjon, men alle tre gruppene fremholdt at både fagkunnskap og praktiske ferdigheter var svært viktige for å være en god lærer. Det var altså få indikasjoner på utakt mellom lærere i skolen og lærerutdannere på disse spørsmålene, selv om noen forskjeller ble funnet. Nyutdannede lærere var noe likere sine erfarne kollegaer enn lærerutdannerne, noe som kan tyde på at de nyutdannede raskt er sosialisert inn i skolekulturen, eller at de aldri har vært like sine lærerutdannere. Lærerne i skolen var noe mer praktisk orientert og opptatt av å holde kontroll enn lærerutdannerne, som på sin side i større grad vektla å kunne begrunne sine valg og vurderinger, og læreplananalyse. Til tross for disse forskjellene er hovedinntrykket at beskrivelsen av lærerutdannerne som i utakt med den virkelige verden i skolen må nyanseres. Et viktigere spørsmål er hvorvidt lærerutdanningen bør være i takt med kravene i skolen på alle områder? I artikkelen diskuteres det om lærerutdanningen kan ha en viktig rolle ved å vektlegge områder og tema som lett blir skjøvet til side i en hektisk skolehverdag, og om endringer og reformer i skolen og lærerutdanning skjer på bakgrunn av forskningsutviklingen eller andre initiativ. Jeg argumenterer for at det viktige spørsmålet ikke er hvor store forskjellene mellom utdanning og arbeidsliv er, men hvilke forskjeller som er passende og hvilke som ikke er det. I alle fire artiklene diskuteres det om idealene som møter nyutdannede lærere er realistiske. Ideen om at en nyutdannet skal kunne gjøre alt det en erfaren lærer kan gjøre kan knyttes til et tradisjonelt bilde av læreren: Kunnskap sees som det eneste formålet med utdanningen, og moral og normative vurderinger knyttes til tradisjonelle forestillinger om dyd og kall. Hvis dette er forventningene nyutdannede møtes med, er det lett å finne bekreftelse på at lærerutdanningen er utilstrekkelig eller ute av takt. Dersom andre læreridealer gjøres gjeldende, vil også nye perspektiver på forholdet mellom utdanning og arbeidsliv, og på kvalifisering av lærere, bli mulige. De profesjonssosiologiske kjernebegrepene gir et rammeverk som gjør det mulig med komparative studier av profesjoner og dermed få frem de spesifikke trekkene ved læreryrket. I avhandlingen trekkes det frem at læreryrket kan se ut til å ha en svak kunnskapsorientering, og dette er igjen med på å undergrave de nyutdannede lærernes mulighet til å utføre sitt profesjonelle arbeid på et tilfredsstillende vis. De profesjonssosiologiske begrepene blir nyttige analytiske verktøy i studiet av lærerkvalifisering og lærerprofesjonen. Samtidig har profesjonssosiologien også sine klare begrensninger, fremfor alt i at forholdet mellom utdanning og arbeidsliv i liten grad er gjenstand for diskusjon. Læringsteorier utfordrer og kritiserer dette, og diskuterer hvordan ferdigheter for profesjonell yrkesutøvelse utvikler seg i forskjellige kontekster til forskjellige tider. I avhandlingen kan artikkel 2 trekkes frem som et spesielt tydelig, empirisk, eksempel på dette. Det longitudinelle designet gjør det mulig å undersøke den spesifikke påvirkningen fra lærerutdanningen, samtidig som arbeidsplassens betingelser for læring tas hensyn til