Fritidsklubbers effekt på lokalmiljøet - Et blikk på Alna før og etter opprettelsen av Fritidsklubben FUBIAK i 2016.

Denne artikkelen undersøker om opprettelsen av fritidsklubber gjør ungdom mer fornøyd med lokalmiljøet sitt. Spesifikt ser jeg på opprettelsen av fritidsklubben FUBIAK i Oslo, som ble opprettet i bydel Alna i 2016. Jeg bruker data fra Ungdata undersøkelsene ‘Ung i Oslo’ fra 2015 og 2018 utarbeidet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Den metodiske tilnærmingen er kvantitativ og ikke-eksperimentell, og jeg bruker ‘Forskjeller-i-forskjeller’ metoden for å studere effekten av FUBIAK. Jeg undersøker endringer i Oslo-ungdoms opplevelse av lokalsamfunnet fra 2015 til 2018, og mer spesifikt; om denne endringen er større i Alna (der FUBIAK ble etablert i 2016) enn i øvrige deler av Oslo. Jeg fokuserer bare på ungdomsskoleelever da det er denne aldersgruppen som bruker fritidsklubber mest. Datamateriale belyses ved hjelp av regresjonsanalyser, i tillegg bruker jeg forskjellige nivåer av sosioøkonomisk status i stratifiserte korrelasjonsanalyser. Analyser av data gjøres ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Analysene viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom utviklingen i Alna og utviklingen ellers i Oslo. Dette funnet brukes i artikkelen i en diskusjon av hvorvidt teoriene om fritidsklubber forebyggende effekt på lokalsamfunnet stemmer. Diskusjonen tar utgangspunkt i hvem som er klubbenes målgrupper, og om hvorvidt man fanger opp disse målgruppene