Bekymringsmelding fra barnehage til barnevernstjenesten: En kvalitativ studie av åtte barnehageansattes erfaringer

I denne masteroppgaven har jeg valgt tema bekymringsmelding fra barnehage til barnevernstjenesten. Målet med oppgaven er å undersøke barnehageansattes erfaringer av rutiner og samarbeid når det gjelder bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Det var også av interesse å undersøke de ansattes syn på samtaleformen hvor barn og foreldre deltar sammen, om den har potensiale for å anvendes i barnehage, for eksempel når det gjelder tidlig intervensjonsarbeid ovenfor barn og foresatte i barnehagen. Min to-delte problemstilling er: hvilke kjennskap og erfaringer har de barnehageansatte til rutiner og samarbeid tilknyttet bekymringsmelding til barnevernstjenesten? og hvilket syn har de barnehageansatte på anvendelse av samtaleformen hvor foreldre og barn deltar sammen i barnehagen? Studie er en kvalitativ undersøkelse basert på åtte semi-strukturerte forskningsintervju, med åtte barnehageansatte som jobbet direkte med barn i kommunal eller privat barnehage. I analysen av intervjuene har jeg forholdt meg til – Kvale og Brinkmanns (2009) tre fortolkningsnivåer for å angi gyldigheten av tolkningene: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. På den måten har jeg fokusert på og først å fange opp informantenes egne erfaringer og opplevelser (selvforståelse) og deretter har jeg drøftet dette ved hjelp av teorier om foreldre-barn-samspill, tilknytning, salutogenese og tverrfaglig samarbeid. Mine hovedfunn er: Ønske om større grad av tverrfaglig samarbeid. Mer informasjon om barnevernstjenesten. Styrke bekymringsmeldingsrutinene, både individuelt og i felleskap i barnehagen. Ønske om mer kompetanse i å vite hva man skal se etter i foreldre- barn samspill. Kompetanseheving og mer bruk av barnesamtale i barnehagen. Informantene er ambivalente til brukene av foreldresamtale med barn tilknyttet tema, men flere er positive til å bruke samtaleformen i tilfeller hvor foresatte strever med grensesetting, når barn sliter sosialt i barnehagen og overgangen skole- barnehagen. Det er også generelt ønske om mer kunnskap til foreldresamtaler med barn. Kort vei til styrer, intern veiledning og muligheten for å ringe barnevernstjenesten anonymt bidrar positivt i en bekymringsmeldingsprosess