En kvalitativ studie om lesbiske, homofile og transpersoners opplevelser i kroppsøvingsfaget i den videregående skolen

Tema i denne masteroppgaven er lesbiske, homofile og transpersoners opplevelse av kroppsøvingsfaget. Nærmere bestemt hvilke tanker og refleksjoner to lesbiske, to homofile og to transpersoner i den videregående skolen har i møte med kroppsøvingsfaget. Disse tankene, refleksjonene og erfaringene danner grunnlaget for oppgavens resultat. I denne oppgaven har jeg benyttet en kvalitativ metode, i form av intervjuer for å innhente informasjon og data. Denne informasjonen har dannet grunnlaget for datamaterialet som videre vil svare på min problemstilling. Informantene har jeg innhentet ved å benytte meg av snøball-metoden. Tidligere forskning tilsier at holdninger til LHBTQ-personer har blitt mer positive, og at denne minoriteten i større grad er akseptert i dagens samfunn (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet [Bufdir], 2019a). I denne oppgaven vil jeg spesifikt gå nærmere inn på lesbiske, homofile og transpersoner (LHT). Bakgrunnen for denne begrensningen er at jeg var interessert i å forske på tvers av seksuell legning og kjønnsidentitet. Vi blir i dag mer eksponert for LHT-personer gjennom blant annet filmer, reklamer, bøker og sosiale medier, noe som i stor grad kan bidra til normalisering og akseptering av denne minoriteten. Til tross for dette viser forskning at LHT-personer til stadighet fremdeles utsettes for trakassering og mobbing i skolesammenheng. Begrepet «Jævla homo» er kjent som det mest brukte skjellsordet i dagens skole (Bufdir, 2018b). Kroppsøvingsfaget skiller seg fra de andre fagene i skolen, ved at kroppen skal være senteret for læring. Faget inkluderer også ulike arenaer, som blant annet garderobe med skifting og dusjing etter endt time. Informantene trekker frem garderobesituasjonen som et at de mest utfordrende aspektene ved kroppsøvingsfaget, fordi det blant annet foreligger en rekke myter og fordommer med tanke på lesbiske, homofile og transpersoners seksuelle legning og kjønnsidentitet. Disse mytene og fordommene kan bidra til usikkerhet rundt egen identitet og selvfølelse. Med andre ord er et av hovedfunnene i denne masteroppgaven at samtlige av informantene opplevde ubehag og/eller utfordring med tanke på garderobesituasjonen i kroppsøvingsfaget. Dette stemmer overens med mine egne tanker og erfaringer som lesbisk fra videregående skole i forkant av dette forskningsprosjektet. Resultatene i denne masteroppgaven indikerer at det kan være utfordrende og vanskelig å danne et inkluderende kroppsøvingsmiljø for LHT-elever. Bakgrunnen for dette er ofte fordi disse elevene, foruten om transelever, ikke deler deres seksuelle legning med lærere eller andre ansatte i skolen. Likevel er skolen pliktig å tilrettelegge for alle elever ut fra deres forutsetninger og behov. De lesbiske og homofile informantene begrunner mangel på informasjon om seksuell legning til lærere og elever, med at det ikke er noe behov for spesiell tilrettelegging i undervisningssammenheng