Etosimplikaturer i lanseringsjournalistikk

Avisjournalistikk er gjerne strategisk kommunikasjon. Journalisten har en intensjon om å fylle redaksjonelle rammer; kilden ønsker å framstå mest mulig positivt med sitt ærend. Derfor kan det ofte hende at avisteksters grunnleggende ærend er et annet enn det tilsynelatende. Dette andre ærendet framstår i stor grad implisitt i teksten (Sigrell 2001), men kan etter vårt syn identifiseres ved analyse av semantiske og pragmatiske implikaturer. Gjennom analysen og begrepsbruken håper vi å konkretisere og vise hva tolkingsaktivitet kan være, og hvordan etisk problematiske trekk er innbakt i tekst og kontekst i et oppslag som viser seg å være en pseudonyhet. Som case velges et Dagbladet-intervju med kjendisartisten Bjørn Eidsvåg og en anmeldelse av en CD han samtidig ga ut. Analysen søker å få fram hvordan Eidsvåg og Dagbladet ønsker at Eidsvåg skal framstå, hvordan han framstår eksplisitt på oppslagets premisser og hvordan han framstår implisitt i teksten. Case-analysen får fram hvordan etosetablering ved henholdsvis semantiske og pragmatiske implikaturer er relatert til sjanger. Vi bruker segmenteringsanalyse av implikaturer i både Eidsvåg-intervjuet og anmeldelsen. Den får fram sjangerforskjeller blant annet ved at bygging av skribentens etos er særlig sentral i anmeldelsen, først og fremst realisert ved pragmatiske implikaturer. Pragmatiske implikaturer realisert ved evaluative språkhandlinger karakteriserer anmeldelsen som sjanger. Segmenteringsanalysen får også fram at den skribentetos Dagbladet setter på spill i intervjuet, delvis restaureres i anmeldelsen. Analysen brukes som utgangspunkt for en diskusjon av problematiske sider ved lanseringsjournalistikk – med relevans for de presseetiske regler i Vær Varsom-plakaten