Kritisk tenkning i samfunnsfag

Denne oppgaven omhandler kritisk tenkning i samfunnsfagundervisningen på ungdomstrinnet. I skolens styringsdokumenter fremstår kritisk tenkning som et sentralt begrep. Det blir særlig vektlagt i den nye stortingsmeldingen fra 2016, som omhandler en fornyelse av Kunnskapsløftet. I denne stortingsmeldingen blir kritisk tenkning omtalt som en av de sentrale kompetansene i det 21. århundret (Kunnskapsdepartementet, 2016). Kritisk tenkning blir også lovpålagt under formålsparagrafen i opplæringsloven, og henvist til gjennomgående i læreplanen for Kunnskapsløftet, men på ulike måter og med ulike formuleringer. Kritisk tenkning et begrep som har mer enn én betydning, både i styringsdokumentene og i litteraturen som omhandler kritisk tenkning. Så hvordan skal lærere fremme denne kompetansen som ikke blir entydig definert? Jeg ønsker med denne oppgaven å undersøke hva kritisk tenkning i skolen egentlig betyr. Er det slik at det finnes en allmenn forståelse blant lærere om hva begrepet betyr, selv om det ikke står tydelig i styringsdokumentene? I denne oppgaven har følgende problemstilling vært retningsgivende: Hvordan forstår samfunnsfaglærere kritisk tenkning, og hvordan arbeider de med å fremme elevenes kritiske tenkning i samfunnsfagundervisningen på ungdomstrinnet? For å undersøke problemstillingen, intervjuet jeg fem samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet. Analysen av deres utsagn viser at lærere har ulik forståelse av kritisk tenkning. Samtidig er det lignende tendenser i deres forklaringer, og en overenstemmelse om at kritisk tenkning handler om å ikke uten videre godta det som fremstilles. I teorien vises dette til som en holdning, som det å være skeptisk, hvor en stiller seg tvilende før en har fått undersøkt det nærmere. Fire av studiens fem lærere, forstår kritisk tenkning som å undersøke noe nærmere. Dette er også fellestrekket når disse fire lærerne fremmer kritisk tenkning i samfunnsfagundervisningen. Det er derimot varierende hvordan og i hvilken grad lærerne fremmer kritisk tenkning hos elever i samfunnsfag. Det er fire lærere som virker å arbeide med dette i klasserommet, hvorav én jobber metodisk med det. Samtlige av disse lærerne jobber med elevenes kritiske tenkning i et undersøkende fellesskap; gjennom dialog, diskusjon og refleksjon i klassens felleskap