Effektmåling av Oslo kemnerkontors kontroller

Temaet i denne studien er skatteunndragelse, herunder å måle effektene av Oslo kemnerkontors kontroller av selskap som arbeider på kommunale byggeplasser, ledet av Oslo kommunes kommunale foretak. Disse foretakene er blant annet ansvarlig for oppføring og rehabilitering av en betydelig bygningsmasse i Oslo, primært innenfor utdanning, helse- og sosialsektoren. Oversiktslister for en tilfeldig valgt dato, som viste hvilke selskap og ansatte som var til stede ved byggeplassene, dannet grunnlaget for undersøkelsen. Forskningsdesignet har vært å gjennomføre et eksperiment, der selskapene ble delt i en eksperiment- og kontrollgruppe. Totalt bestod utvalget av 280 enheter/selskap, som ble delt inn i to grupper, en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Eksperimentgruppen mottok i forkant av fristen for å sende inn lønns- og trekkoppgaver et brev som informerte om kontroll. Kontrollgruppen mottok ikke noe brev. Etter fristen for innsendelse av oppgavene, ble det kontrollert i hvor stor grad selskapene hadde sendt inn oppgaver for de ansatte på byggeplassene. Det ble foretatt to målinger, en rett etter fristen og en rundt én måned senere. Resultatene viste at det store flertallet av selskapene (87,5 prosent) sendte inn oppgavene rettidig og dette tallet økte til 91,8 prosent når man tok hensyn til de som leverte oppgavene inntil én måned etter fristen. Videre viste resultatene at det er en statistisk signifikant forskjell mellom eksperiment- og kontrollgruppen ved den andre målingen. 95,1 prosent av selskapene i eksperimentgruppen sendte inn oppgavene, mens tilsvarende tall for kontrollgruppen var 88,4 prosent. Dette viser at selv om forskjellene er målbare, er de relativt små. Forskjellene kan forklares på flere måter: Med utgangspunkt i rational choice teori, kan forskjellen forklares med at gruppene har ulik opplevd oppdagelsesrisiko. Ut fra behavioristisk økonomisk teori så kan forskjellen forklares med at eksperimentgruppen ble utsatt for en ytre motivasjon gjennom brevet som ble sendt, og derfor valgte å sende inn oppgavene for å unngå sanksjoner og straff. Graden av etterlevelse kan også ses i sammenheng med tillit til samfunnet, der manglende etterlevelse er et tegn på mistillit. En alternativ forklaring til den relativt høye etterlevelsen er at selskapene i realiteten har lite handlingsrom. I tillegg til myndighetenes søkelys er det også av betydning at de ansatte ikke automatisk får godskrevet forskuddstrekk arbeidsgiveren har foretatt i lønnen, med mindre lønns- og trekkoppgave ble sendt inn. I så måte kan høy etterlevelse bare forklares med selskapenes samfunnsansvar og respekt for loven, eller den manglende muligheten til å unndra