Systematisk frafallsforebygging i videregående skole – en evaluering med klyngerandomisert design – første underveisrapport

Denne første underveisrapporten beskriver bakgrunnen for forskningsevalueringen av en modell for systematisk frafallsforebygging i videregående skole som prøves ut i fire fylkeskommuner fra høsten 2016. Rapporten gjør rede for prosjektet, forskningsdesignet og IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) og dens programteori. Videre beskriver rapporten de første dataene på skolenivå og elevnivå, og erfaringer fra iverksettelsen av prosjektet til og med høsten 2016. Intervjuene med rektorene på alle videregående skoler i de fire fylkene tyder på at frafallsproblematikken er sammensatt for mange av elevene. For de fleste som avslutter opplæringen, er årsakene både å finne i skolesituasjonen og andre utfordringer i hverdagen deres. Da er ikke nødvendigvis det viktigste for skolen å klarlegge hva som forårsaker hva, men heller å finne gode oppfølgingstiltak som er tilpasset og kan hjelpe den enkelte eleven. Spørreskjemaundersøkelsen til elevene viser at randomiseringen har fungert etter planen. Et hovedinntrykk er at elevgrunnlaget ser ut til å være tilnærmet likt på IKO- og TAU-skolene. (Med TAU (Treatment as usual) menes skoler som er blitt randomisert til sammenligningsgruppe. Disse arbeider som før med frafall.) Likevel er det noen flere små og mellomstore skoler blant TAU-skolene, mens det er flere store skoler blant IKO-skolene. Oppslutningen om elevundersøkelsen var også litt høyere på IKO-skolene, men dataene indikerer at randomiseringen har ført til at elevgrunnlaget er tilnærmet likt på IKO- og TAU-skolene. Det er mange positive erfaringer fra iverksettelsen så langt . For eksempel opplever flere skoler at IKO-modellen har gjort det mulig å identifisere elever i risikogruppen tidligere, og at ledelsen gjennom modellen har blitt mer involvert i det frafallsforebyggende arbeidet enn tidligere. Rapporten peker også på utfordringer ved prosjektet, spesielt knyttet til at skolene, på grunn av korte tidsfrister i prosjektet, kom noe sent i gang med å bruke IKO-modulen i Vokal og oppfølgingsplaner. Utfordringene med IKO-modulen i Vokal gjelder først og fremst at tidsfristen for iverksettelse ble kort. Det er også dokumentert et behov for videre tett oppfølging av iverksettelsen på skolene. Særlig ønsker skolene bistand i arbeidet med å utvikle og følge opp tiltak for elever med periodevise utfordringer. Denne underveisrapporten er ment som et grunnlag for videre forskning i prosjektet