Yrkesrelevant opplæring i Vg22 matfag i samarbeid med arbeidslivet.

Denne masteroppgaven handler om hvordan samarbeidet mellom skole og arbeidsliv fikk innvirkning på opplæring for en Vg2 matfagklasse. Formålet var å finne pedagogiske- og didaktiske metoder for å utvikle en yrkes- og praksisforankret opplæring som var relevant og basert på elevenes yrkesvalg. Prosjektet ble gjennomført ved egen arbeidsplass skoleåret 2017/2018. Vi tok utgangspunkt i hvordan bedriftsopplæring og programfagsundervisning kunne knyttes sammen for å gi elevene en best mulig helhetlig yrkesrelevant opplæring. Hensikten med prosjektet var å yrkesdifferensiere all undervisning i programfag og yrkesfaglig fordypning for å gi elevene en helhetlig yrkesrelevant opplæring. Dette ga elevene en opplæring som var motiverende hvor de opplevde læring og mestring. Problemstillingen handlet om «hvordan tilrettelegge en helhetlig yrkesrelevant opplæring gjennom yrkesdifferensiering i Vg2 matfag»? Den ble konkretisert gjennom forskningsspørsmål som handlet om hvordan relevant yrkesopplæring kan tilrettelegges på Vg2 matfag, hva arbeidslivet og elevene mente om hvilket innhold undervisningen bør ha for at elevene skal få læreplass, og hvordan skole og bedrift/næringslivet kan samarbeide om elevenes opplæring. Prosjektet støttes av tidligere forskning som viser at differensiering basert på yrkesvalg gir en opplæring som gir mening og relevans hos elevene. Prosjektets kontekst med den nære sammenhengen mellom teori og praksis endret vår pedagogiske praksis og ga føringer for undervisingsplanleggingen. Det teoretiske rammeverket har et pragmatiske kunnskapssyn og belyser problemstillingen. Teorigrunnlaget var basert på teori om problemstillingens tilrettelegging og Deweys erfaringslæring. Dette belyser elevenes erfaringer og læring gjennom ulike læringsarenaer og arbeidsmåter. Undervisningen foregikk i både bedrift og skole der Wengers praksisfellesskap fikk betydning for elevenes læring og utvikling i yrkesfaget. Dette kommer til syne i forskningens tre aksjoner der empirigrunnlaget besto av ulike kvalitative metoder basert på logg skrevet av elevene, min forskerlogg og intervjuer av bedrifter opplæringskontor og elever. Jeg valgte å benytte pedagogisk aksjonsforskning som metodisk tilnærming. Forskningen har foregått sammen med elever, bedrifter og opplæringskontor gjennom et helt skoleår. Analysen av de kvalitative dataene ble gjennomført i samsvar med Winters prinsipper. Samtidig har jeg belyst validitet, relabilitet og etiske refleksjoner i oppgaven, i tillegg til det å forske i egen praksis. Aksjonsforskningsprosjektet har ført til et tettere samarbeid mellom skole, elever og arbeidsliv. Sammen har vi utviklet vår undervisning i samsvar med arbeidslivets behov for kompetanse. Dette har gitt nyttig kunnskap som vi kan ta med oss inn i det «Nye Kunnskapsløftet» hvor yrkesrelevansen skal bli tydeligere i de nye planene. Samarbeidet kan være et eksempel på hvordan elevenes opplæring kan utvikles i takt med arbeidslivets endringer og krav, og vil få innvirkning på elevenes læring og utvikling. Funn i prosjektet tyder på at et nært samarbeid med arbeidslivet gir elevene en helhetlig yrkesrelevant opplæring. Erfaringene fra dette prosjektet har gitt meg større innsikt i hvordan man kan samarbeide med arbeidslivet og hvilke føringer det gir for vår undervisningsplanlegging. De utfordringene vi har hatt i prosjektet kan være utgangspunkt for å videreføre prosjektet