Ledelse og konflikthåndtering

Denne bacheloroppgaven er temaet ledelse og konflikthåndtering. Undersøkelser på temaet peker på at konflikter er et aktuelt tema på norske arbeidsplasser, samt at norske ledere er konfliktsky og dårlig til å kommunisere. Problemstillingen som er valgt for oppgaven er: «Hva fremmer/hemmer en leders konflikthåndtering i en organisasjon?». Oppgaven er en samfunnsvitenskapelig undersøkelse, og med hensyn til problemstillingen var det mest hensiktsmessig å velge kvalitativ metode. Som kvalitativ tilnærming er det valgt å benytte en litteraturstudie. Det er i oppgaven også benyttet en fiktiv case for å belyse problemstillingen. Det er ikke blitt gjort egne undersøkelser i oppgaven, da dette ble vurdert som vanskelig gjennomførbart. Oppgaven gjør rede for ulike typer konflikter, og tar utgangspunkt i interessekonflikter. Det gjøres også rede for hovedtrekkene i utviklingen av ledelsesteori, og tas utgangspunkt i transaksjonsledelse og transformasjonsledelse. De to ulike ledelsesteoriene brukes som to ulike faktorer som kan tenkes å påvirke hvordan en leder håndterer konflikter i organisasjoner. Oppgavens drøftingsdel tar utgangspunkt i det fiktive caset opp mot teori for å belyse oppgavens problemstilling gjennom hvilke utfordringer transaksjonslederen og transformasjonslederen står ovenfor i møte med håndtering av konflikten caset tar opp. Det blir også foretatt en analyse av konfliktsituasjonen caset presenterer. Gjennom drøftingen kommer det frem at både aspekter ved transaksjonsledelse og transformasjonsledelse kan tenkes å hemme og fremme konflikthåndtering. Drøftingen tar opp ulike grunner for at både transaksjonslederen og transformasjonslederen kan være konfliktsky og utsette håndtering av konflikter. Tas ikke konflikter tak i raskt skapes det rom for at konflikten kan eskalere, og vanskeliggjør samt hemmer konflikthåndteringen. Gjennom drøftingen kommer det frem at de ulike lederne trolig vil velge ulik metode for håndtering av konflikter, hvor begge metoder har fordeler og ulemper. Transaksjonslederen kan tenkes å løse konflikten raskt og effektivt, mens transformasjonslederen kan tenkes å løse konflikten gjennom en mer tidskrevende prosess. Spørsmålet er om en rask prosess faktisk skaper en varig løsning på problemet, eller om konflikten vil dukke opp på nytt. Kommunikasjon er et viktig aspekt ved konflikthåndtering, og det viser seg gjennom drøftingen at de to ulike lederne også her kan tenkes å ha et ulikt utgangspunkt. Mens transformasjonslederen trolig har et bedre utgangspunkt for å skape dialog mellom parter i konflikt, kan det tenkes at transaksjonslederen har et bedre utgangspunkt for å løse konflikter hvor dialog av en eller annen grunn ikke er mulig. På bakgrunn av drøftingen kommer det frem at transaksjonsledelse i noen tilfeller vil være mest hensiktsmessig, mens i andre tilfeller vil transformasjonsledelse være å foretrekke. Begge ledelsesteoriene vil på ulike måter fremme og hemme konflikthåndteringen, og det er derfor grunn til å tro at de utfyller hverandre. Det vil derfor i de fleste tilfeller vil være hensiktsmessig å bruke elementer fra begge de to ledelsesteoriene i møte med konflikter i organisasjonen