Barn og foreldre som sosiale aktører i møte med hjelpetjenester

Hva kan vi lære av å studere kompetanse, positive livshendelser og hverdagsliv hos barn som er brukere av hjelpetjenester? Hvordan kan barn og foreldres erfaringer med hjelpetjenestene bidra til ny forståelse av denne kontakten? Disse spørsmålene drøftes i denne avhandlingen, som handler om barn og foreldres kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Barneverntjenesten og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Mens oppmerksomheten rundt klientfamilier ofte dreier seg om problemer, tar dette arbeidet utgangspunkt i nye strømninger i velferdsforskningen som fokuserer på menneskers evne til å være sosiale aktører i egne liv med individuelle mestringsstrategier og ressurser. Avhandlingen beskriver barnas styrker og interesser og foreldrenes ulike forsøk på å hjelpe barna sine. Den drøfter også barn og foreldres vurderinger av hjelpetjenestene.Det empiriske materialet er hentet fra en surveyundersøkelse rettet mot 10- og 13-åringer, deres foreldre og lærere, om kompetanse og risikoforhold i barnas liv. 24 barn og 60 foreldre ble også intervjuet nærmere om sine erfaringer med de nevnte tjenestene. Betegnelsen foreldre benyttes om biologiske-, adoptiv- og fosterforeldre. Begge undersøkelsene foregikk i Asker kommune. Avhandlingen består av en sammenbindende del og fem publiserte artikler