Hva må til for å lykkes med implementeringen av hjemmebesøksprogrammet «Nye familier»? Forebygging av omsorgssvikt. En kvalitativ undersøkelse om hva som skal til for å lykkes med hjemmebesøksprogrammet «Nye familier»

Tema og problemstilling: Forebygging av omsorgssvikt mot barn. En kvalitativ studie om hva som må til for å lykkes med implementeringen av hjemmebesøksprogrammet «Nye familier». Formål og bakgrunn: Helsestasjonstjenesten står foran endringer i virksomhetens måte å utføre tjenester til brukerne på. Hensikten med denne undersøkelsen er å se på relevante aktørers erfaringer med tanke på implementering av «Nye familier». Implementering kan gi utfordringer, ved at man kan være tilbøyelig til å vende tilbake til gamle vaner. Jeg ønsket å se på hva som må til, for å skape oppslutning hos personalet. John Kotter (2012) sin modell for organisatoriske endringer, samt Lee G. Bolman, Thorbjørnsen og Deal (2014) sine beskrivelser av organisasjoner, kan relateres til tema, og ble derfor en stor del av teorirammeverket. Metode: Som design, valgte jeg å benytte en kvalitativ casestudie og en semistrukturert intervjumetode. Datafunn ble strukturert, gjennom å bruke Braun og Clarke (2006) sin metode for dataanalyse. Temaer ble her definert og systematisert i analysen. I diskusjonsdelen ble funn belyst opp mot teori, og relevante fenomen knyttet til problemstillingen. Funn: En tilnærmet lik forståelse for oppdraget så ut til å være tilstede. Forankring i ledelsen, var en beskrivelse informantene ga uttrykk for, kjennetegnet programinnføringen. Programmet ble oppfattet som ovenfra styrt, og det instrumentelle perspektivet viste seg fremtredende og nødvendig i endringsprosessen. En indre motivasjon synes å være sterk, og kan tyde på at ledelsen har lagt til rette for kompetanseheving, involvering og åpen kommunikasjon. Konklusjon og veien videre: Funn indikerer at flere faktorer ligger til rette for at implementeringen av «Nye familier» kan lykkes. Implementeringsverktøy nevnt over samsvarer med teori om temaet. Hvordan personalet opplever endringer, kan være en fremtidig studie. Lite tyder på at NF har endret tidligere helsestasjonsprogram, bortsett fra hjemmebesøket i svangerskapet. Utfordringer kan ligge i rolleavklaringer mellom profesjoner, samt korrigeringer for eventuelle uventede resultater. En annen utfordring kan være ressursbruk og kostnadsfordelene