Kjennetegn og erfaringer ved pre-og postoperativ informasjon. Hva, når og hvordan?

Formål: hensikt med studien er å få økt kunnskap om hvilke faktorer og områder som burde vektlegges ved pre-og postoperativ informasjon til elektive pasienter som skal gjennom et gastrokirurgisk inngrep. Teori: Tidligere forskning viser at pasientene og helsepersonell vektlegger ofte ulikt viktigheten av informasjonsbehovet på forskjellige områder. Forskningen viser hvilke informasjonsmetoder som kan være effektive og hvilket innhold informasjonen burde ha. Dette ofte målt opp imot pasienttilfredshet. Det er gjort mindre forskning på hva pasientene selv utrykker de ønsker av informasjon og på hvilken måte. Lazarus(2006) sin teori om stressmestring og Benner og Wrubel (2006) sin omsorgsteori er brukt som tilnærming for å kunne forstå pasientenes livsverden. Hvordan pasientene oppfatter sin livsverden på det gitte tidspunkt kan påvirke behovet for - eller mottageligheten for pre -og postoperativ informasjon. Autonomiprinsippet er viktig i all pasientbehandling og blir diskutert opp mot om pasientenes informasjonsbehov er innfridd. Metode: det er valgt en kvalitativ forskningsdesign på studien. Innsamling av data foregår ved individuelt intervju av pasienter og gruppeintervju av sykepleierne. Datamaterialet er hentet fra 5 pasienter og 5 sykepleiere. Det er gjort en tekstanalyse etter retningslinjer for kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Funnene i studien har kartlagt tre hovedtema som burde vektlegges ved pre- og postoperativ informasjon. Dette slik at pasientene får tilpasset informasjon og forstår denne. Disse hovedtemaene er; mottagelighet for informasjon, informasjonsbehov, pasientens rett til informasjon og autonomi. Konklusjon: studien viser at innholdet i den pre-og postoperative informasjonen ikke alltid blir oppfattet eller forstått av pasientene. Studien viser at det er flere forhold og faktorer som burde tas i betraktning når helsepersonell skal gi pre- og postoperativ informasjon. Helsepersonell burde fokusere på dialog med pasienten ved formidling av pre-og postoperativ informasjon og denne informasjonen burde være mer individualisert