Hva en aktørorientert stedstilnærming kan tilføre samfunnsfaget i grunnskolen - En drøfting med utgangspunkt i en gruppe ungdomsskoleelevers stedsbilder av Tøyen.

Læreplanverket for den norske skolen er under store endringer gjennom fagfornyelsen. Fagplanene for samfunnsfag skal omstruktureres og fokuseres. Det er i lys av disse endringene jeg i denne masteroppgaven tar til orde for at en samfunnsgeografisk tilnærming til stedsbegrepet har relevans og kan aktualiseres i grunnskolen. Dette gjelder ikke bare i geografifaget, men også i en bredere samfunnsfaglig kontekst. Steder er mer enn geografiske størrelser, vi forstår og opplever steder ulikt og dette får betydning for hvordan vi betrakter andre steder og mennesker. Tøyen er et godt eksempel på et sted det snakkes mye om, et sted det er mange fortellinger og forestillinger rundt. I denne oppgaven er en gruppe ungdomsskoleelevers stedsbilder av Tøyen utgangspunktet for å knytte denne brede stedsforståelsen til samfunnsfaget i grunnskolen. Følgende problemstilling er mitt utgangspunkt: Hvilke stedsbilder av Tøyen kommer til uttrykk blant ungdomsskoleelever ved to skoler i Oslo, og hva kan en aktørorientert stedstilnærming tilføre samfunnsfaget i grunnskolen? Gjennom en aktørorientert stedstilnærming løftes stedsbegrepet ut fra en deskriptiv og statisk forståelsesramme. Tilnærmingen er forankret i samfunnsgeografien og sosiokulturelle stedsanalyser. Steder forstås her som dynamiske og sosiale størrelser, der meningsinnholdet er mangfoldig, flersidig og gjerne motstridende. Våre stedsbilder preges av de erfaringer og opplevelser vi har til steder og i møte med andre mennesker. Samtidig formes våre forestillinger i en kulturell kontekst og gjennom sosiale prosesser, der ulike stedsfortellinger og stedmyter formidles fra ulike aktører . Metodene som ligger til grunn for datainnsamlingen er kvalitative, og datagrunnlaget baserer seg på 42 elevtekster og to gruppesamtaler. Informantenes forestillinger og det meningsinnholdet de tillegger Tøyen, tegner et mangfoldig og motstridende bilde av stedet. Stedsbildene preges av både negative og positive forestillinger. I tillegg sammenlikner elevene Tøyen med andre steder i Oslo eller setter det i kontrast til eget hjemsted. Dessuten er det ikke bare de fysiske sidene ved Tøyen de knytter sine forestillinger til, elevenes stedsbilder tegner også et bilde av menneskene der. I oppgavens drøftingsdel kobles den aktørorienterte stedstilnærmingen til skolens styringsdokumenter. Jeg diskuterer hvordan denne forståelsen av stedsbegrepet kan ses i lys av kompetanseområder, idealer og verdier samfunnsfaget skal befatte seg med. Med funn i datamaterialet som et viktig grunnlag, løfter jeg frem hva denne aktørorienterte stedstilnærmingen kan tilføre undervisningen i samfunnsfag. Med en dynamisk og sosialt forankret stedsforståelse til grunn, åpner det i skolen opp for å betrakte stedsfortellinger og stedsmyter med et kritisk blikk og gjennom perspektivmangfold blant elevene. Det handler videre om å forebygge sosiale grensesettinger som fordommer, stigmatisering og diskriminering, et viktig mål i demokratiopplæringen. Denne tilnærmingen i møte med andre steder og samfunn, kan også være et viktig bidrag for å skape oppslutning om solidaritet, en grunnleggende verdi i skolen