Unge medborgere og elevrådsarbeid i skolen - En casebasert forskningsstudie om elevråd og medborgerskap

Skolens demokratimandat er nedskrevet i politiske styringsdokumenter. I korte trekk er dette et samfunnsmandat som går ut på å videreføre demokratiet til neste generasjon og gjøre elevene rustet til å bli aktive medborgere i fremtidens samfunn. Som en viktig del av denne prosessen finner vi elevrådet. Elevrådet kan anses som et eksplisitt tegn på demokrati og utgjør en arena som skal gi elevene verdifull erfaring og kunnskap om demokratisk praksis. Denne masteroppgaven er en studie av elevrådet som fenomen, hvor det forsøkes å se hva utbyttet av elevrådsarbeid kan være ved hjelp av en teori om medborgertyper. Oppgavens problemstilling er som følger: Hva slags medborgertyper kan elevrådsarbeidet bidra til å utvikle? Hensikten med å undersøke hvilke type medborgere elevrådet kan bidra til å skape, er fordi det kan fortelle noe om hva slags utbytte elevene potensielt får gjennom det de gjør i elevrådet. I tillegg ser forskningen på om det som gjøres i elevrådet kan ha en effekt på elevenes motivasjon til fremtidig deltakelse. Studien benytter en casebasert tilnærming med inspirasjon fra fenomenologien for å undersøke elevrådsarbeidet. Det ble foretatt to observasjoner. Disse presenteres i oppgaven som narrative fremstillinger. I tillegg intervjues det fire elevrådskontakter ved fire skoler. Intervjuene blir framstilt som funn gjennom direkte sitater og gjengivelser. Teori- og kunnskapsgrunnlaget er basert på kunnskap om temaene som oppgaven dreier seg om: demokrati, medborgerskap og elevråd. Kunnskapsgrunnlaget er en redegjørelse av sentrale perspektiver på demokrati og medborgerskap. Teorikapittelet består av tidligere forskning, der Børhaug er sentral, og teorier om medborgertyper og demokrati. I tillegg presenteres teori om motivasjon for deltakelse. I diskusjonen brukes tidligere forskning og teori til å belyse resultatene fra datainnsamlingen i et forsøk på å besvare problemstillingen. Fortrinnsvis handler diskusjonene om manglende struktur på opplæring av elevrådsarbeid og mulighet for medvirkning, motivasjon og medborgertypene. Oppgaven avsluttes med en konklusjon om at en bevisst opplæring kan føre til motivasjon og potensielt økt deltakelse. Samtidig forklares det at elevrådsarbeidet potensielt kan bidra til å utvikle deltakende medborgere og de ferdighetene det kan føre med seg